Hvis Sp får regjeringsmakt og Trygve Slagsvold Vedum får bestemme, vil han lage oljepolitikk med Høyre, forteller han i intervju med Aftenposten. Miljøpartiene skal settes på sidelinja. I hans liste med 30 prioriterte punkt nevnes ikke miljø og klima med ett ord. Globale utfordringer eksisterer knapt innenfor Vedums politiske horisont.
Det skumle er at dette snevre perspektivet kan komme til å prege mye av debatten og sette en slags standard fram mot stortingsvalget. Når Audun Lysbakken skal svare på Vedums utspill, nevner heller ikke han klima, miljø og globale problemer, men holder seg innafor Sp-diskursen. Det dreier seg om kommuneøkonomi, helsepolitikk og tollvern for norsk landbruk.
Viktige saker, selvsagt, men hvor blir det av klimakrisa og naturkrisa, der verdens dyreliv forsvinner i rasende tempo, verdenshavene forsures og nedsmelting av grønlandsisen er i ferd med å nå et point of no return? – Og hva med klimatoppmøtet i Glasgow, bare et par måneder etter valget, der landene skal legge fram nye klimamål, fem år etter Paris-avtalen. Hva blir Norges standing der – med Vedum som statsminister?
Det er grunn til å reise det alvorlige spørsmålet om vi til høsten kan få en regjering som faktisk svekker klima- og miljøpolitikken. Det vi da snakker om, er en mindretallsregjering av Arbeiderpartiet og Senterpartiet – uten det miljø-korrektiv som SV vil representere – og som Venstre representerer i dagens regjering. Den vil lene seg mot Høyre og FrP i de fleste saker som gjelder olje, klima, samferdsel og naturvern, slik Sp og Vedums uttalte mål er. Norge vil fjerne seg ytterligere fra mulighetene for å drive en ansvarlig klimapolitikk.
Besteforeldrenes analyse av partiprogrammene 2021–2025 viser dette mønsteret tydelig. Sett fra et miljø- og klimaperspektiv har vi et skille som ikke går langs den tradisjonelle venstre-høyre-aksen og heller ikke sentrum-periferi-aksen. Det er de små mot de store, der Ap og Sp plasserer seg sammen med Høyre og FrP – mot SV, Rødt, MDG og Venstre, med KrF i en slags mellomposisjon.
Det hjelper lite at Sp oppfatter seg selv som aldri så grasgrønn. Vedum er på en annen bane. Det er ingen tvil om at Sp under hans ledelse er blitt et mer konserverende og mindre nytenkende parti. I det rekordvarme året 2021, i en situasjon der selv IEA advarer mot ny olje- og gassleting, velger han i intervjuet med Aftenposten å framheve innsatsen partiet gjorde da de sammen med Ap og FrP sommeren 2020 forsterka regjeringens subsidie-tiltak for oljeindustrien, uten andre mål for politikken enn å peise på for videre oljevirksomhet.
Akk ja. Nå kjennes det virkelig veldig lenge siden Åslaug Haga ledet Senterpartiet. Hvor er hun blitt av? Og hvor er Per Olaf Lundteigen og andre opposisjonelle sjøltenkere i partiet? Er de så blendet av Sp-framgangen under Vedum at de har mista munn og mæle?
Norge lever av olje og gaz.
Verden dør av olje og gaz!
Selv om begrepet «populist» har blitt en litt slitt floskel, så har vel aldri noen kledd den betegnelsen bedre enn Vedumen. Selv Carl Ivar hadde i alle fall en retning i det han drev med i sine glansdager. I den grad Vedum overhodet har noen retning så er det bakover, men viktigst av alt: Med så høy gallup som mulig.