Lege og forfatter Gro Nylander har en høy stjerne blant medlemmer i Besteforeldrenes klimaaksjon. Da hun i fjor høst ga ut bok om gleden og alvoret ved å være besteforelder, ble den mottatt med begeistring – på nettsida vår omtalt som «et overflødighetshorn av hverdagsvisdom, gode observasjoner, kunnskaper og livsbejaende humor, – formidla på en måte mange lesere vil kjenne seg igjen i».
Av Halfdan Wiik
«Det kommer intet inn i intellektet, som ikke først har vært innom følelsene.» Jeg tror det må være Gro Nylanders yndlingssitat. Det stammer fra Sigrid Undset, og jeg har hørt henne si det mange ganger – gjerne som et vennlig hint når hun har sett at hennes klimaaksjonistvenner blir for opptatt av tall og fakta og fag.
Vi må tale til hjertene, sier hun. Når vi får åpna hjertedøra, kan vi komme med noen av de harde fakta, også, – de som kan bidra til at flere forstår «at det ikke er nok å være barnevakt, bytte bleier og bake boller».
Gro Nylander har i mange år vært overlege på Rikshospitalet. Hun er en erfaren forsker og internasjonal formidler, men kanskje mest kjent som «ammeguru». Hennes populærvitenskapelige bøker om svangerskap, fødsel og amming er bestselgere og står på hylla rundt om i alle folkebibliotek. Hvis de ikke er utlånt, slik de ofte er.
For meg personlig har det vært et privilegium å bli kjent med og delta i klimakampen med henne. Den energiske og smarte og rause Gro Nylander har ikke minst forståelse for de av oss som ikke synes vi strekker til, og ikke helt makter å fylle vår rolle og oppgave slik vi gjerne ville. Hun gjør det jo ikke alltid sjøl, heller. Heldigvis, hadde jeg nær sagt.
Resultatet er mange gode råd for de famlende, sånne som meg. Men det er også ei bok full av refleksjoner over det store nettet av livstråder over og mellom generasjoner som vi alle tar del i – også dem som ikke selv er så heldige å få barn og barnebarn. Det er ei bok om solidaritet og samhold og slitesterke bånd. Og om biologiske behov og instinkter som styrer oss, mer enn vi ofte tror i det moderne samfunnet.
Vi hører av og til noen snakke om at de kvier seg for å sette barn til verden. Gro forstår dem, også: «Det er helt legitimt, ja kanskje til og med prisverdig, å velge barnløshet i vår overbefolkede, urolige verden. Men å, så glad jeg er for at våre barn ikke valgte slik.»
Og det er rett og slett vanskelig å forstille seg en som Gro Nylander, med så mye varme-overskudd, uten en haug med barn og barnebarn rundt seg. Hun er så heldig å ha sju stykker, forteller hun – «med bonusbarnebarn og bonus-bonusbarnebarn» i tillegg til biologiske.
«Itt’no knussel, je tæk dom aille sju», sa Marte Svennerud i Barbra Rings julefortelling. Verden trenger slike kvinnfolk. Som Marte. Som Gro. Det er ikke hun som har funnet på slagordet «Barnas klima – vår sak!» Men jeg veit hun liker det veldig godt. Det er politisk hjerte-språk. – Og vi får følge vårt hjerte så lenge helse og krefter holder, som hun skriver, på bokas siste side. Amen.
Gro Nylander: Barnebarn! Glede og alvor. Solum bokvennen, 2019.