Miljøorganisasjonene vant ikke fram i lagmannsretten. Men i dag anker Greenpeace og NU til Høyesterett, også denne gangen med støtte fra Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon. – Det er grunn til å merke seg at dette skjer samtidig som striden står om hvor iskanten skal gå, og der mange forbereder nye olje-framstøt i Barentshavet, sier leder for Besteforeldrene, Steinar Winther Christensen.
Pressemelding 24. februar 2020
Natur og Ungdom og Greenpeace har saksøkt den norske staten for åpningen av ny oljeboring i Barentshavet gjennom 23. konsesjonsrunde. Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet er partshjelpere. Organisasjonene mener at oljeboringen bryter med miljøparagrafen § 112 i Grunnloven, som slår fast at borgerne har rett til et levelig miljø og at staten skal iverksette tiltak som sikrer denne retten.
– Verden har allerede funnet mer olje, kull og gass enn vi kan brenne dersom vi skal unngå katastrofale klimaendringer. Selvsagt har Norge et ansvar for ikke å produsere mer olje enn hva klimaet tåler. Å lete etter mer olje er å torpedere framtidige generasjoners sjanse til å vokse opp i et sunt klima, sier Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom.
Borgarting lagmannsrett frikjente staten i januar da retten mente at utslippene fra oljetillatelsene i Arktis ikke er store nok til å regnes som brudd på Grunnloven.
– Det kan ikke være slik at det er greit å skade verdens klima, så lenge det gjøres bit for bit. Vi håper Høyesterett vil legge til grunn at verdens klima er et globalt problem og at Norges innvirkning er stor. Bruken av norskprodusert olje og gass ute i verden bidrar til 10 ganger høyere klimautslipp enn summen av Norges nasjonale utslipp, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.
Likevel vant miljøorganisasjonene på et viktig punkt i lagmannsretten. – Lagmannsretten er klar på at Norge har et ansvar for oljen vi tar opp av bakken, også den som forbrennes i andre land. Dette er et viktig prinsipp. Et formål med anken er å få utdypet videre hva dette betyr for norske utslipp fra ny, stor petroleumsutvinning i de nordligste områdene, sier advokat i saken, Emanuel Feinberg.
Saksøkerne må ikke betale motpartens, altså statens, saksomkostninger, slik det er vanlig. Dette er en sak som hører hjemme i det norske rettssystemet, og det har domstolen anerkjent.
– Vi har tro på at Høyesterett kommer til å slå fast at ny oljeboring i Arktis midt i klimakrisa er grunnlovsstridig, dersom saken kommer opp. Saken er ikke bare prinsipielt viktig, den kan også reelt påvirke Norges klimainnsats, sier Therese Hugstmyr Woie.