• EMNER:
  • PUBLISERT:
    torsdag 9. jan 2020
  • AV:
    Redaksjonen

Om klima og global helse

Our-Kids-Climate

Mange fattige land har opplevd en sterk velstandsutvikling. Risikerer vi å sette dette på spill ved en klimapolitikk som struper tilgangen på billig energi? Spørsmålet kommer fra fra enkelte økonomer, med er galt stilt og villedende, hevder tidligere helse- og sosialministre fra Høyre og Ap. Global helse og framskritt er nå mest truet ved at vi lar utslippene holde fram, uten raske og effektive mottiltak.

Wenche Frogn Sellæg og Werner Christie er med i både Besteforeldrenes klimaaksjon og Legenes klimaaksjon. Innlegget var for en tid tilbake skrevet for Aftenposten, som kommentar til en artikkel av finansanalytiker Øystein Sjølie. Nylig har han gjentatt sine poenger i en kronikk i Stavanger Aftenblad.

KLIMAENDRINGENE ER EN ALVORLIG HELSETRUSSEL
Av Wenche Frogn Sellæg, lege og tidligere justis-, miljø- og sosialminister (H)
Og Werner Christie, lege og tidligere helseminister (AP)

I en nylig artikkel i Aftenposten hevder Øystein Sjølie at «klimatrusselen er mye mindre en ryktet tilsier». Hvilke «rykter» han sikter til fremgår ikke av artikkelen. Det internasjonale klimapanelet har forsterket sine vurderinger av den trusselen klimaendringene representerer for hver rapport de har levert. Deres vitenskapsbaserte vurderinger fortjener vel knapt betegnelsen «rykter». Også det internasjonale energibyrået IEA har nylig forsterket sine advarsler om at behovet for meget rask endring i vårt forbruk av fossil energi for å redusere utslipp av klimagasser er helt nødvendig.

Det internasjonale legetidsskriftet Lancet har nylig lansert en grundig rapport der det påpekes at fortsatt ukontrollert stigning av den globale gjennomsnittstemperaturen vil få omfattende negative konsekvenser for svært mange menneskers helse og livsbetingelser.

Lancet oppsummerer omforente konklusjoner basert på 41 forskjellige indikatorer som er analysert over tid av 35 ledende universiteter og FN-organisasjoner fra alle kontinenter. Med utgangspunkt i de håndfaste prognosene for klimaet nevnt over, fastslår de at barn født i dag må regne med å oppleve globale gjennomsnittstemperaturer på over 4 grader høyere enn i før-industriell tid.

Alvorlige konsekvenser for helsen
Barn er de som vil bli mest rammet av klimaendringene. Matsikkerheten og matproduksjonen i forhold til befolkningsveksten svekkes for store grupper av de mest sårbare befolkningene på kloden. Tilgangen på rent vann vil kompliseres av tørke og flom, og smittsomme sykdommer vil lettere spre seg særlig blant barn.

Luftforurensning fra fossil energi, forsterket av klimaendringer, vil særlig i byer og tett befolkede områder føre til økte skadevirkninger for lunger, hjerte og svært mange andre vitale organer.  Allerede i dag regnes det med at 7 millioner mennesker årlig dør pga luftforurensning.   Ekstremvær vil i tillegg ramme store befolkningsgrupper i form av skogbranner, flom, tørke og ekstreme hetebølger. Dette vil også føre til store kostnader og redusert mulighet til produktiv arbeidsinnsats for mange.

Eldre er særlig utsatte for klimaendringenes helsevirkninger.  Hetebølger rammer allerede millioner, ikke minst i storbyer også i Europa og middelhavslandene. For eldre og andre med en svekket helsetilstand er dette svært belastende, og ikke sjelden dødelig.

Disse klimavirkningene vil naturlig nok gjøre at stadig flere befolkningsgrupper vil søke mot områder med mer moderate konsekvenser av klimaendringene, dvs som regel nordover mot mer tempererte soner. Migrasjon og flyktningetilværelse er i seg selv en stor belastning for helse og velferd, særlig for barn og eldre. Dessuten skaper det som vi alle vet politiske, økonomiske, kulturelle utfordringer og endog væpnede konflikter vi ennå ikke har funnet gode løsninger på.

Lancet-rapporten konkluderer med at det er helt nødvendig med raske og forsterkede tiltak mot klimaendringene for å unngå alle disse globale og lokale truslene mot helse og velferd.

Hvordan måle velferd og utvikling?
Sjølie erkjenner at klimaendringene vil ha «noen dramatiske enkeltkonsekvenser». Han mener likevel BNP er den beste indikatoren for å måle velferd. Det mener ikke lenger OECD eller WEF, med ledende økonomer i spissen. Det er nå en global trend blant økonomer og utviklingseksperter i retning av å måle utvikling i form av bærekraftsmål eller Well-being. Klimaendringene vil vanskeliggjøre muligheten for å nå denne typen mål for millioner av mennesker i verden, også for mange her i Norge.

Også norske leger føler et faglig og politisk ansvar for å advare mot de medisinske og menneskelige skadevirkningene klimaendringene kan ha for helse og velferd. Nærmere 1200 leger og medisinstudenter har derfor til nå skrevet under et opprop der våre politikere utfordres til raskere og mer omfattende handling mot forverringen av klima og miljøendringene.

">
Spre kunnskap –
del denne saken!

4kommentarer

  1. Gro Nylander Privat | 09/01/2020

    Bravo, Wenche og Werner! Har dette også stått på trykk i Stavanger Aftenblad? Håper det. Stå på, dere er viktige for saken, tidligere posisjoner tatt i betraktning. :-)) Gro

  2. Finn Bjørnar Lund | 09/01/2020

    Interessekampen for fossilindustrien sine økonomiske, men akk så kortsiktige og ensidige perspektiver gjør at mange fortsatt ikke ser at deres syn er for ensidig. Det hefter mange negative sider ved bindinga til olje og gass som energi for både fattige og rike land og folk som ikke tas inn: Helsekonsekvenser på kort og lang sikt er en av de verste konsekvensene. Det er åpenbart vanskelig å se olje og gass som trussel for alle på kloden i begeistringa over inntektene vi får. Rike land som Norge prøver å gjøre seg enda rikere i spillet om verdens begrensa, ikke fornybare ressurser. Er Norge blind for skadene vi forvolder etterslekta? Når skal klimakonsekvensene vurderes mot oljeinntekter?

  3. Christian F. Holst | 10/01/2020

    Støtter Finn Bjørnars kommentar. Bra formulert.
    Takker!

  4. Harold Leffertstra | 10/01/2020

    Flott artikkel fra de to tidligere statsråder. Større energitilgang er viktig for å løfte fattige (land) ut av fattigdom. Dette argumentet brukes ofte for å forsvare en videre vekst i produksjon og bruk av fossil energi. Det kan imidlertid bli en dyr løsning. Dyr på grunn av skadene den forårsaker, nå og enda mer i framtiden, men også fordi den snart vil koste mer enn fornybar energi og energieffektivisering.

    Fattige land har mesteparten av sine investeringer i energiproduksjon, distribusjon og forbruk foran seg og står ved en korsvei der riktig valg er avgjørende. For dem og for oss. Fornybar energi vil være det beste valget, men fossilindustriens makt, og manglende kompetanse og tilgang til investeringer i fornybar energi er avgjørende hindre. Hindre som kan og bør overkommes ved hjelp fra de rike land. Land som har blitt rike gjennom virksomhet som har fylt atmosfæren med CO2 og andre klimagasser. Og som er hovedansvarlig for de klimaendringer som allerede har funnet sted.

    I Norge har olje og gassproduksjon fra 1970 fram til idag bidratt med over nesten 15 000 milliarder kroner til Norges brutto nasjonalprodukt målt i dagens kroneverdi. Statens inntekter i 2019 fra olje og gassvirksomhet alene var 238 milliarder kroner. I tillegg kommer avkastningen fra oljefondet. https://www.norskpetroleum.no/okonomi/statens-inntekter. Rettferdighetshensyn skulle tilsi at en rimelig del av denne fortjenesten skulle brukes til å hjelpe fattige land med å gjennomføre klimatiltak. De 5-6 milliarder kroner som brukes årlig til klimabistand kan neppe kalles rimelig.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*