• EMNER:
  • PUBLISERT:
    søndag 17. nov 2019
  • AV:
    Redaksjonen

Motkampanje i USA

usa-1439858_640_final_1527876421

President Trump karakteriserer Parisavtalen som «horribel og kostbar». Men fire av fem velgere, inkludert et flertall av republikanske velgere, mener at USA skulle ha godkjent avtalen. 25 delstater har tilsluttet seg «USAs klima-allianse». Politisk kommentator Dag Seierstad forteller mer om hva som blir gjort for å motvirke den amerikanske regjeringens farlige og destruktive miljøpolitikk.

Trump i klimatrøbbel
Av Dag Seierstad

Donald Trump varsla under valgkampen høsten 2015 at USA måtte trekke seg fra Paris-avtalen fordi kutt i klimagassutslipp «rammer den amerikanske økonomien».  Da hadde Obama-regjeringen på vegne av USA lovet å få ned utslippene med 26-28 prosent i forhold til nivået i 2005.

Paris-avtalen ble vedtatt av 190 land i desember 2015 og undertegna av 175 land i april 2016. Avtalen er etter hvert ratifisert av 187 land.

Paris-avtalen har som hovedmål å sikre at den globale oppvarmingen holdes under to grader, og helst lengst mulig ned mot halvannen grad.

Avtalen satte opp to delmål på veien. Innen 2030 må utslippene av klimagasser være halvert, og seinest 2050 må kloden være «klimanøytral». Da må det ikke slippes ut mere klimagasser i atmosfæren enn det som tas ut av atmosfæren.

De globale utslippene økte i snitt med 1,6 prosentpoeng i året fra 2008 til 2017. I 2018 økte utslippene med godt over to prosentpoeng. Fortsetter det slik, ender det med en oppvarming på minst 3,5 grader og med sosiale kaostilstander i store deler av verden.

Målet om å halvere utslippene innen 2030 betyr at utslippene må kuttes med 50 prosentpoeng løpet av ti år. Det er i denne situasjonen at president Trump trekker USA ut av Paris-avtalen fordi den er «horribel, kostbar og ensidig».

Samtidig er det USA som – sammen med europeiske land –  har det tyngste historiske ansvaret for en oppvarming som kan ende med å gjøre titalls millioner av mennesker til klimaflyktninger. De historiske utslippene er anslått til en andel på 30 prosent for USA, til 27 prosent for europeiske land og 10 prosent for Kina.

Det ansvaret er ikke Donald Trump villig til å bry seg om. Det har provosert også et flertall i USA. Dagen etter at Trump i april 2016 holdt fast på at USA måtte ut av Paris-avtalen, gikk tre delstater – California, New York og Washington – sammen om å starte det de kalte «USAs klima-allianse», en allianse av delstater som forplikter seg til å overholde de løftene som president Obama lovte i Paris i desember 2015.

I løpet av fire dager lovte over 1200 guvernører, borgermestre og konsernledere å holde fast ved de klimamåla som Obama hadde fått vedtatt av Kongressen i 2015. Parolen var: Nå må vi gjennomføre lokalt og regionalt det som Trump vil hindre nasjonalt.

I dag er 25 delstater med i denne alliansen. 55 prosent av USAs befolkning bor i disse 25 delstatene.

2209 bedrifter og investorer kom med i klimaalliansen allerede i 2017. Det gjorde også 287 byer, 353 universiteter og høyskoler, 66 kulturinstitusjoner, 28 helseorganisasjoner, 850 kirkesamfunn og 10 indianerstammer.

Her er noen av de lokale forpliktelsene delstater har påtatt seg:

  • California har som mål å være karbonnøytral i 2045.
  • New Mexico har som mål å redusere klimagassutslippene med 45 prosent under nivået i 2005 innen 2030.
  • Nevada har som mål at innen 2030 skal fornybar energi dekke halvparten av energibehovet.
  • Minnesota skal bli karbonnøytral innen 2050.
  • Delstatene Maryland, Vermont og Washington vil stille strengere miljøkrav til bygningsmaterialer enn de føderale krava.

Forskningsrapporter og nyhetsoppslag om klima-alliansen melder om hektisk aktivitet av mange slag, fra de store kampanjemønstringene til de utallige eksempler på hvordan en går fram for å oppnå lokale utslippskutt.

Den største utfordringen er å gjennomføre utslippskutt på områder der Trump-regjeringen endrer lovverket for å motarbeide lokale utslippskutt. Det er flere eksempler på at regjeringen reiser rettssak mot delstater for å hindre at klimagassutslipp kuttes.

Årsmeldinga for 2018 trekker fram at allianse-statene har redusert klimagassutslippene med 14 prosentpoeng. Det er respektabelt nok, men mer forbausende er det at den andre halvdelen av delstatene reduserte utslippene sine med 8 prosentpoeng – uten å være del av noen felles protestbevegelse.

Tvert imot: Nesten alle alliansestatene er styrt av demokrater, mens de delstatene som ikke har slutta opp om klimaalliansen, er styrt av republikanere. Klimaalliansen legger ikke skjul på at alliansen er del av kampen for å hindre at Donald Trump blir gjenvalgt neste høst.

Republikansk styrte delstater kan ikke lage noen tilsvarende overgripende motkampanje ut av sine utslippskutt siden deres egen president har definert klimagasskutt som angrep på amerikansk økonomi.

President Trump har opinionen mot seg i denne klimakampen til tross for at han med store ord og fakter har lovet velgerne sine å gå til kamp mot alle miljøkrav som rammer arbeidsplasser – og det gjør alle miljøkrav, skal en tro presidenten.

En meningsmåling fra mars 2018 viste at 77 prosent av de registrerte velgerne mente at USA burde støtte Paris-avtalen. Blant de demokratiske velgerne hadde Paris-avtalen støtte fra 92 prosent, fra uavhengige velgere 75 prosent og fra republikanske velgere 60 prosent. Det er flertall for Paris-avtalen i alle delstatene, både i de med mye kull og gass – og i de med lite.

Allianse-statene har etter 2011 mer enn femdobla investeringene av vindkraft, solenergi og geotermisk varme. Sammen med vannkraft og kjernekraftverk får allianse-statene nå mer enn halvparten av strømmen fra karbonfrie strømkilder.

Blant kildene:

  • «Brown to Green. The G20 Transition to a Low Carbon Economy», Climate Transparency 2018
  • «Climate Change Performance Index», CCPII 2019

(artikkelen er tidligere trykt i Klassekampen)

">
Spre kunnskap –
del denne saken!

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*