• EMNER:
  • PUBLISERT:
    søndag 11. aug 2019
  • AV:
    Redaksjonen

Klimavalg 2019

Dommen kloden

Illustrasjon: Ola Dimmen

Advarselene fra forskerne har aldri vært alvorligere. Oppmerksomheten om klimakrisa har aldri vært større. Opinionen er i bevegelse, mot det som framstår som nødvendig, effektiv handling. – Om ikke utviklingen kan tverrvendes, kan den bremses gjennom massive politiske tiltak, skriver Arne Strand, tidligere sjefsredaktør Dagsavisen. Vi står foran det viktigste valg og veivalg på mange, mange år.

DET MÅ BLI KLIMAVALG
Av Arne Strand

Det er verre enn du tror. Mye verre. Slik lyder første setning i «Den ubeboelige planeten» av David Wallace-Wells, skribent og redaktør i New York Magazine. Boka, som kom i sommer, er et dramatisk apropos til sommerens hetebølger over hele verden.

Med utgangspunkt i fakta og solide vitenskapelige rapporter påviser han at jorda er på vei mot en ny masseutryddelse. Jorda har hatt fem slike masseutryddelser før. Den mest kjente utryddelsen skjedde for 250 millioner år siden. Karbon varmet da opp planeten med fem grader celsius, noe som førte til utløsning av metan, en annen drivhusgass. Utviklingen akselererte og endte med at så å si alt liv på jorden døde. Wallace-Wells viser til at vi nå tilfører atmosfæren karbon i et betydelig høyere tempo, minst ti ganger raskere.

Over halvparten av karbonet som er sluppet ut i atmosfæren gjennom brenning av fossile brennstoffer, er blitt sluppet ut de siste 30 åra. Det er gjort like stor skade på planetens framtid og evne til å opprettholde menneskelig liv og sivilisasjon som i alle tidligere århundrer. Historien om den industrielle verdens selvmordsoppdrag strekker seg over bare en mannsalder. Planeten har gått fra å være tilsynelatende stabil til på randen av katastrofe på de åra det tar fra dåp til begravelse.

Trusselen fra klimaendringene er mer omfattende enn fra atombomben, skriver David Wallace-Wells. Den er også mer gjennomgripende. I en vitenskapelig artikkel fra 2018 advarte 42 forskere fra hele verden om at ikke noe økosystem på jorden vil være trygt hvis vi fortsetter som før. Det vil komme dramatiske forandringer som i løpet av bare et århundre eller to vil overgå endringene som foregikk i de mest dramatiske periodene i jordas historie over titusener av år.

Ansvaret er vårt. Global oppvarming er menneskets oppfinnelse. Uansett om klimaet ser ut til å være ute av kontroll med rasende tyfoner, sultkatastrofer og hetebølger vi aldri har sett maken til, med flyktningkriser og klimakonflikter, er vi alle sammen opphavsmennene. Det burde være en trøst og ikke grunn til fortvilelse, mener forfatteren av årets mest dramatiske klimabok. Les, lær – og bli vettskremt.

Det går jo ikke an å gi opp. Om ikke utviklingen kan tverrvendes, kan den kanskje bremses gjennom massive politiske tiltak internasjonalt og nasjonalt. For første gang kan det være en endring i gang i opinionen når det gjelder å beskytte klimaet og miljøet. Rapportene fra FNs klimapanel, meteorologer og klimaforskere gjør inntrykk på folk. Svenske Greta Thunberg fikk verdens oppmerksomhet da hun stilte seg i spissen for å skolestreike mot klimaødeleggelsene. Her hjemme fulgte norske skoleelever opp i stor stil.

Torsdag kom FNs klimapanel med en ny rapport som viser hvordan landbruket påvirkes og rammes av klimaendringene. Verdens matproduksjon, også den norske, må legges om. Vi må spise mindre kjøtt og stanse matsvinnet som er altfor høyt. Samlet sett kommer 23 prosent av de menneskeskapte klimautslippene fra landbruk, skogbruk og annen bruk av verdens landarealer.

Fredag la Røde Kors fram en rapport fra Norsk Klimaservicesenter om hvordan klimaet i Norge vil være i 2100 hvis klimagassutslippene fortsetter å øke. Det blir mer voldsomt vær, mer regn og jordskred. Klimaendringene vil kreve flere menneskeliv.

Heldigvis skjer det også noe politisk. Byrådet i Oslo lanserte fredag en ny klimastrategi. Oslo skal bli verdens første utslippsfrie storby. Målet er at klimagassutslippene skal kuttes med 95 prosent innen 2030.

Det blir først politisk sving på saken hvis lokalvalget og stortingsvalget blir et klimavalg. To ganger tidligere – 1989 og 2009 – har vi hatt klimavalg i Norge. Velgerne sa da at klima og miljø var viktig for deres valg av parti. Det førte ikke til noe. Politikken ble den samme etter valget. Kommende valg kan ikke ende slik. Gjengangerne ved valgene, skole, helse og eldre, er viktige saker. Klimasaken er så uendelig mye viktigere. Den dreier seg om jordas overlevelse.
(tidligere trykt i Dagsavisen, gjengitt her med tillatelse fra forfatteren)

 

">
Spre kunnskap –
del denne saken!

1kommentar

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*