Forsker Annegrete Bruvoll i konsulentselskapet Vista har i media de siste dagene fått mye oppmerksomhet for sitt syn på avfall og gjenvinning. – Å sortere avfallet under kjøkkenbenken har nesten ingen effekt på miljøet, sier hun. Vi må gjenvinne plast i flere hundre år før vi har spart inn like mye olje som går med til en flytur fra Oslo til San Francisco og tilbake, viser regnestykkene hennes. Men i Aftenposten får hun svar fra en gruppe forfattere fra så ulike miljøer som Norsk Industri, Bellona og Grønt punkt Norge. – Ved å kildesortere kan den enkelte gjøre noe lite og enkelt for å bidra til noe stort og viktig, skriver de. Les kronikken deres her.
Jeg vet ikke hva Annegrete Bruvoll forsker på i sitt konsulentselskap. Men mistenker at hun kanskje ikke er psykolog?
I kildesortering, og alle andre «små» tiltak som barn og voksne kan være med på, er det et par viktige faktorer: HÅP. Håp om at det nytter. Dessuten: KUNNSKAP. Kunnskap som vi får inn gjennom å gjøre de små tingene. Da kan vi lettere bli bevisst at dette er en felles dugnad, og at vi har rett til å kreve at politikerne gjør noe som monner. Og gjennom dette velge de politikerne som gjør det.
Enig med forrige innlegg, her gjelder det holdningen til det å leve på en måte som tar hensyn til balansen i naturen. Er du først igang med å ta det ansvaret enhver av oss sitter med, blir det en sterk synergieffekt, som gjør til at en setter fokus på uendelig mange andre sider av det å være forbruker. Det er av stor betydning når noen går foran å viser vei, og da er enhver gjerning og handling viktig! Tenk kildesortering, kompostering, kutt ut billige flyturer, velg ebil, eller enda bedre bruk kollektivtransport, vennekjøring eller sykling, gjenbruk av klær, dyrking av egen mat, bruk naturens ressurser, høst av den ++++++.
Det er rart med det, når en først er igang blir det helt naturlig å tenke alternativ tll det som holder på å ta knekken på kloden vår.