• EMNER:
  • PUBLISERT:
    torsdag 21. nov 2013
  • AV:
    Redaksjonen

Warszawa minner om København

TveitdalKlimaforhandlingene i Warszawa har vist seg å bli enda vanskeligere enn ventet. Verken tyfonen på Filippinene, rekordhøye utslipp eller ny klimakunnskap har så langt fått fart på forhandlingene. Nok en gang er det store motsetninger mellom rike og fattige land, slik vi også så under det mislykka København-møtet, sier Svein Tveitdal, tidl. FN-direktør som har fulgt mange forhandlingsrunder. Slik disse møtene har utviklet seg, er det blitt «de maktesløses arena». Kontrasten er stor til forventningene fra klimaaktivister av alle avskygninger, men også til alle de framtidsretta løsninger som utvikles av tekniske og sosiale gründerne verden rundt.

Mens klimaforhandlerne strever med å løse problemene, er et eget møte for problemskaperne i kullindustrien åpnet i bygningen til det polske økonomidepartementet. Kullkraft fører til store utslipp av klimagasser, og mange opplever det som en provokasjon at kullmøtet holdes samtidig med klimaforhandlingene.

CO2-utslippene fortsetter å vokse, ikke minst takket være økt bruk av kull. I fjor var de på rekordhøye 37 millioner tonn og peker mot en global oppvarming på tre til fire grader i dette århundret. Samtidig har Japan, verdens tredje største økonomi, varslet at de dropper sitt ambisiøse mål om å kutte utslippene med 20 prosent innen 2020. Nyheten har skapt dårlig stemning i Warszawa og særlig har Kina reagert sterkt.

Heller ikke den nye rapporten FNs klimapanel la fram tidligere i høst ser ut til å ha hatt effekt på forhandlingene. Kull- og oljeindustrien har mer makt enn kunnskapen, konstaterer Tveitdal tørt. – Jeg blir stadig mer overbevist om at klimaløsningene må komme nedenfra. Klimaforhandlingene er rammene verden har for å håndtere et globalt problem. Men det internasjonale politiske system innfrir ikke, og optimismen som rådet etter Kyoto i 1997 er snudd til pessimisme og frustrasjon. Samtidig har vi over hele verden en langt større bevissthet om problemene. Nå trenger vi en global folkebevegelse som vokser seg så sterk at det radikale energipolitiske skiftet som kreves virkelig blir iverksatt. Les mer om hans vurderinger av situasjonen

 

Spre kunnskap –
del denne saken!