Det er mye innen klima og miljø der vi skulle sett bedre innsats, og på en del områder er det opplagt for svakt, sier BKA-leder Linda Parr, dagen etter at statsbudsjettet for 2027 ble offentliggjort. – Men vi synes også det er grunn til å framheve at det er positive sider ved dette. Ikke minst gjelder det vårt hjertebarn klimafinansiering i u-land.
Vår vurdering av statsbudsjett for 2027
ved Linda Parr (styreleder) og Gjermund Stormoen (styremedlem)
Framlegging av statsbudsjettet er en viktig politisk begivenhet, også for vårt arbeid i BKA. Derfor satte vi pris på å bli invitert sammen med miljøorganisasjonene til en «forpremiere» på budsjettet for Klima- og miljødepartementet i går, en time før Jens Stoltenberg gikk opp på talerstoleni Stortinget og la fram budsjettet. Både mobiler og laptop-er måtte legges bak i salen for ikke å risikere at noe fra budsjettet lekket ut før tiden var inne. Det var statssekretær Kristoffer Andre Hansen som brukte den tilmålte timen til å dra oss gjennom hovedtrekkene i KLDs budsjett og i Grønn Bok. Vi noterte på harde livet og fikk en rimelig bra oversikt.
Det som gledet oss mest
Først fikk vi alle en kalddusj da vi fikk høre at KLDs del av statsbudsjettet reduseres med 9 % i 2027. Til tross for dette fortalte Hansen at klimafinansiering økes fra nåværende 14 mrd. årlig til 30 mrd. i 2035. Selvsagt mener vi beløpet skulle vært enda høyere, og selvsagt burde tempoet for opptrapping var raskere, men signalet er tydelig og går i riktig retning. Økt klimafinansiering har vært et viktig krav fra BKAs side, og det er blitt møtt et stykke på vei!
Før klimatoppmøtet i Brasil: Regjeringa ved bistandsministeren får overrakt et over 8 meter langt brev fra mer enn 2000 BKA-ere som krever økt klimafinansiering i u-land.
I tillegg fortsetter regnskogsatsingen med 3,6 mrd. i 2027. Norge har også lovet 30 mrd. til et globalt regnskogfond (TFFF) og jobber for å få dette opp og stå. Midler til internasjonalt klimasamarbeid økes med 18 % i 2027.
Flere gode nyheter
Vi applauderer også at regjeringen øker CO2-avgift som planlagt ut fra prinsippet at forurenseren skal betale. Litt overraskende var det å høre at Enova sitter på oppsparte midler som kan kompensere for det beskjedne beløpet som er satt opp i årets budsjett. Hvorfor har ikke disse midlene blitt brukt, lurer vi på?
En god nyhet er at posten for tilskudd til frivillige klima- og miljøorganisasjoner økes med 2,5 millioner kroner til 70 millioner i 2027. Det skal vi på våre side gjøre alt for at blir brukt til press for en mer ansvarlig klimapolitikk!
Det satses også på utslippskutt og vern av natur med støtte til bl.a. satsing på fossilfri hurtigbåter (247 mill.), Oslofjorden (250 mill.), og tilskudd til kommunene der klima og natur ses under ett (133 mill.). Det store spørsmålet er hvor langt rekker disse millionene i forhold til behovet?
Norge og klimamålene
Vi fikk en rask gjennomgang av regjeringens Grønn bok, med regnskap over hvordan Norge ligger an til å nå sine klimamål i 2030 og 2035. Regjeringen foreslår økt kvotekjøp for å kunne nå 51 % utslippskutt i 2030 (målet er 55 %), og 66 % i 2035. Vi klarer ikke nok utslippskutt på hjemmebane med andre ord. Det er som forventet, men «mer kutt ute, mindre hjemme» mener vi er dårlig nytt med tanke på den omstillingen som er nødvendig når det gjelder norsk økonomi og infrastruktur.
Hva bør BKA gi innspill på?
Forslaget til statsbudsjett er lagt fram, men siste ord er ikke sagt, og vi vet at det blir forandringer før Stortinget gjør sitt vedtak. Nå gjelder det å påvirke de forhandlingene som tar til blant de rødgrønne partiene. En enda raskere opptrapping av klimafinansiering står høyt på lista fos oss i BKA. En vesentlig større statlig bevilgning til Oslofjorden må til for å få kommunene med på laget. Å opprettholde og helst øke bevilgningene til skogvern og marin forsøpling, blir også vel anvendte midler. BKA skal ha et ord med i laget. Å satse på klima og natur kan bety utgifter på kort sikt, men er samtidig investeringer i framtida.
