Tareskogen er havets regnskog. Den har et enormt livsmangfold, er viktig for fiskebestandene våre og bidrar også til karbonopptak. Likevel har store deler av tareskogen blitt borte, særlig i Nord-Norge. Havforsker Barbro Haugland mener at vi i Norge må tenke nytt om hvordan vi forvalter kystens ressurser – på et mer helhetlig vis.
Bilde: Janne Gitmark / NIVA (cc)
FAKTA om tareskog og klima: Norge har verdens nest lengste kystlinje (etter Canada). Den blå skogen vår – tare, tang og ålegress – kan binde over 10 millioner tonn CO2 årlig (Nina 2020), tilsvarende rundt en firedel av det samlede norske utslippet. Tareskogen er truet av bl.a. nedbeiting, og ca. 5000 km2 er borte. Samtidig er globale klimaendringer og hetebølgene i havet negativt for de norske tareskogene, som er tilpasset kaldt vann.
Vi treffer Barbro Haugland på Havforskningsinstituttet i Bergen, der hun arbeider sammen med mange andre engasjerte mennesker i et av Europas største marine forskningsmiljøer. Tradisjonelt var HI nært knyttet til fiskerinæringa. Slik er det ikke lenger; i dag forskes det bl.a. på tang og tare som del av havets økosystemer.
– Du er biolog, Barbro. Fortell oss hvorfor er tareskogen så viktig.
– Ja, hva er det egentlig som ikke er viktig med den! I Norge er det særlig stortare, sukkertare og fingertare som danner tareskog. Stortaren kan bli to–tre meter høy, og de eldste plantene vi har funnet, er 18 år gamle. De står der som trær under vann, selv om vi ikke ser og opplever dem på samme vis. Og akkurat som i en skog på land er tareskogen levested for et stort antall andre arter. På én enkelt stortareplante kan det være 80–90 forskjellige dyre- og algearter, og innenfor én kvadratmeter tareskog kan det finnes en halv million individer!
– Dermed er tareskogen også viktig for fisket.
– Absolutt. Torsken bruker tareskogen både som oppvekstområde og matfat. Mange fiskearter bruker den til å jakte og finne skjul. Tareskogen er rett og slett et sted å bo, vokse opp og finne mat – for et høyt antall arter.
– Likevel har vi sett at tareskogen er blitt borte flere steder langs kysten. Hva har skjedd?
– Jeg tror vi må si at vi har nådd et økologisk vippepunkt, spesielt nord i landet. Tareskog kan være et relativt stabilt økosystem, men dersom ulike negative påvirkninger blir store nok, kan systemet plutselig gå over i en annen tilstand. I Troms og Finnmark har mange steder fått en naken ørken der det tidligere var regnskog. Et langvarig overfiske er en viktig del av forklaringa. Torsk, steinbit og andre fiskeslag spiser kråkeboller. Men når vi fisker ned disse bestandene, får kråkebollene bedre vilkår og kan faktisk beite ned hele tareskogen. Dermed forsvinner også leveområdene for fisken, og vi er inne i en ond sirkel.
– I Skagerrak er det en annen historie, her er mye av tareskogen erstattet av små alger – som om skogen var erstattet med gressplen og småbusker, og her er det blant annet hetebølger og utslipp av mye næringsstoffer som spiller inn, men også fiske.
– Og du reagerer ganske sterkt på hvordan «den verdiløse» tareskogen har vært forvaltet.
– Ja. Det er jo nedslående at vi har vært så svake på forvaltningen, og at det har fått gå så langt som dette. Vi har regulert fiskekvoter, men gjerne ikke med tanke på fiskens leveområder – vi har ikke vært helhetlige nok i vår tenkning. Forvaltningen blir fragmentert, og den praktiske beskyttelsen blir for svak. Tareskogen faller liksom mellom to stoler. Resultatet er at vi ender opp med områder der det knapt finnes steinbit igjen blant annet. Vi kan ikke forvalte naturen art for art. Vi må se sammenhengene i økosystemet.
– Du kaller det vippepunkt, det høres dramatisk ut. Kan vi likevel gjøre noe for å få tareskogen tilbake?
– Det har vært gjort flere tiltak. I nord har frivillige grupper knust kråkeboller, og det er gjort forsøk med brent kalk blant annet. Begge deler fungerer, men det blir jo bare symptombehandling. Vil vi løse problemet, må vi fjerne årsaken til at det er blitt så mange kråkeboller. Det samme i sør – der har man i flere år sådd ut tareplanter, men hetebølgene og utslipp av næringssalter fortsetter. Det er derfor restaurering av natur er så vanskelig. Du må vite hva som skal til for at økosystemet skal fungere igjen, og hva vi eventuelt må slutte å gjøre.
– Stortinget har bedt om en nasjonal plan for restaurering av tareskog. Har du tro på at dette vil nytte?
– Det er i alle fall veldig positivt at dette nå er satt på dagsordenen. I fjor ble det skrevet en statusrapport for hvordan det står til langs kysten, hvilke metoder som finnes og hvilket regelverk som berører tareskogen. Nå jobbes det med en egen plan for restaureringstiltak i Norge, så det er spennende tider!
– Som forskere må vi klare å formidle at mer frisk tareskog også kan være positivt for fisket og gi mer fisk å høste av. Da kan det også bli nødvendig å verne flere eller større områder, noe vi har vært ganske dårlige på i Norge. Vi kaller det vern, samtidig som det ofte er tillatt å gjøre veldig mye av det samme som før. Nå må vi tørre å diskutere hvor mye vi faktisk kan høste dersom vi samtidig ønsker å ta vare på økosystemene. Det gjelder også fritidsfisket, som er blitt veldig effektivt og som påvirker bestandene mer enn vi tidligere har trodd.
– Hva kan da ordentlige gode verneområder bety?
– Erfaringene viset at de kan få effekt langt utenfor selve verneområdet. Når fisk og andre dyr får vokse seg til sunne bestander innenfor et godt beskyttet område, kan de etter hvert spre seg. Det kan gi en såkalt spillover-effekt. Da kan også områdene utenfor få større bestander som kan høstes.
– Og hva er det viktigste du som havforsker ønsker at politikerne og alle vi andre skal forstå?
– At vi må slutte å betrakte havet som en nærmest uendelig ressurs. Vi er avhengige av et sunt hav, og tareskogen er en av grunnstrukturene i dette økosystemet. Selv gikk jeg inn i biologifaget fordi jeg ønsket å forstå hvordan vi mennesker kan samhandle med naturen på en måte som både naturen og vi kan få mer ut av. Det er egentlig det dette handler om. Hvis vi vil ha et rikt fiskeri i framtiden, må vi ta vare på naturgrunnlaget som fiskene er avhengig av.
