Hete, helse og ferietid

Hva står det i avisene når hetebølgene rammer Sør-Europa? Hvordan vinkler de reportasjer og hvilke begreper bruker de? Gir det forståelse av klimautfordringene – eller blir det sommerlig gladsak-journalistikk også ut av dette? Det har Frida Steinbakk skrevet om i Dagsavisen. Hun er sykepleier og særlig opptatt av følgene for liv og helse.

Trine Steinbakk bor i Sogndal og driver Folk mot fossilmakta – som bl.a. jobber med å utfordre fossilindustriens udemokratiske makt i samfunnet.

Dagsavisen 2. juli:

Heten drepte 60 000 europeere i 2024.
Nå snakker mediene igjen om deilig sommervarme.

Ideen om at journalister skal formidle det folk trenger å vite, fremfor det folk ønsker å høre, ser ikke ut til å gjelde klimajournalistikken.

Den amerikanske journalisten Edward R. Murrow trosset i 1939 sine redaktører for å dekke Hitlers invasjon av Polen. CBS-ledelsen ville sende ham til europeiske dansekonkurranser, med begrunnelsen om at amerikanerne trengte «noen gode nyheter». Men Murrow forsto noe vgjørende: journalistikkens oppgave er ikke å gi folk det de ønsker å høre, men det de trenger å forstå. (1)

Den problemstillingen er like aktuell i dag.

Nylig kom jeg over et innlegg i sosiale medier som understreker det hele: «Finn fem feil i dagens heteartikkel i VG». Julie Forchhammer, medstifter av Klimakultur, tar for seg klassiske feil ved medienes dekning av klimakrisen. Hun tar utgangspunkt i en VG-artikkel og stiller viktige spørsmål ved valg av tone, bilder og vinkling når klimakrisen dekkes, i dette tilfellet ved dekningen av forrige ukes hetebølge i Vest-Europa.

Artikkelen hun refererer til åpner med varsler om høye temperaturer og illustreres med bilder av mennesker i parker som «nyter den uvanlig tidlige sommervarmen». Det ble til og med spøkt med at hetebølgen dessverre ikke når Norge. (2)

Det samme mønsteret finner vi i Dagbladet, som dekket den samme hetebølgen med tittelen «London koker: – Helt utrolig» og ingressen «Britene jubler». Artikkelen er bygd på gateintervjuer med fornøyde turister som beskriver varmen som «perfekt» og «en episk dag». (3)

Resultatet er at hetebølger fremstår som eksotiske og ønskelige, snarere enn det de faktisk er: hendelser som tar liv. Sommeren 2024 anslår forskere at heten tok livet av rundt 60 000 europeere. Det er omtrent tre ganger flere enn dem som døde i trafikkulykker samme år, seksten ganger flere enn drap, og over ti tusen ganger flere enn terrorisme. (4,5)

Klimaendringene, den egentlige årsaken bak stadig flere slike hendelser, nevnes ikke med ett eneste ord. Hetebølgen behandles dermed som et isolert værfenomen, ikke som del av en lenge varslet krise drevet frem av fossilt brensel. Leseren etterlates med et feilaktig bilde, av alvor, av årsak og av Norges rolle som en av verdens største eksportører av olje og gass. (6)

Jeg er redd dette ikke er tilfeldig, men et mønster. Da NRK nylig meldte at forskerne legger vekk «verste fall»-versjonen av klimaendringene, kom det ikke tydelig frem at scenarioene som består fortsatt betyr katastrofal oppvarming. (7)

Inntrykket av norsk klimajournalistikk er gjennomgående: når klimakrisen først dekkes, tones alvoret ned, årsakene forsvinner ut av fortellingen, og Norges politiske ansvar forblir uutfordret.

Uten tydelig årsak og alvor svekkes både forståelsen og viljen til handling. Det gjelder oss alle, politikere inkludert.

Tenk om norsk klimajournalistikk ikke bare rapporterte på hendelser, men hjalp oss å forstå hva de betyr for livene våre. Hvordan avlingssvikt i Sør-Europa henger sammen med økte matpriser i norske butikker. (8, 9) Hvordan arter forsvinner og økosystemer kollapser i et tempo naturen ikke kan holde tritt med. (10) Hvordan fossilt brensel fra norsk sokkel henger sammen med hetebølger som dreper eldre i Roma (11, 12). Hvordan fossilindustrien bruker sin økonomiske og politiske makt til å påvirke beslutningstakere, forme den offentlige samtalen og forsinke klimatiltak. (13) Dag for dag, øverst på fremsiden.

Forskjellen mellom en slik dekning og den vi faktisk får, ligger ikke i tilgang på informasjon. Den ligger i prioritering.

Murrow valgte å rapportere virkeligheten slik den var. Det er det samme ansvaret som gjelder i dag.

Klimakrisen er ikke en hendelse blant mange. Det er en pågående utvikling som allerede tar liv, og som truer selve grunnlaget for samfunnet slik vi kjenner det. Om vi skal møte den på best mulig måte, er vi avhengige av journalister som formidler alvoret i tråd med det klimavitenskapen forteller oss, som tør å gå politikere og oljenæringen i sømmene, og som insisterer på å holde krisen synlig, også når det ikke skaper nok klikk.

Spørsmålet er ikke om vi har råd til den typen journalistikk. Det er hva slags virkelighet vi får uten den. Definitivt ikke deilig sommervarme.

Kilder:

1. Why Can’t We Call It An Emergency? – Columbia Journalism Review
2. Storbritannia kan slå varmerekord i mai
3. London koker: – Helt utrolig
4. En hetebølge i Europa tok 60.000 liv, ifølge studie
5. ‘Mind-bogglingly crazy’: climate experts alarmed by deadly spring heatwaves searing Europe | Extreme heat | The Guardian
6. https://www.norskpetroleum.no/en/production-and-exports/exports-of-oil-and-gas/
7. https://www.nrk.no/klima/legger-bort-_verste-fall_-versjonen-av-klimaendringer-1.17896551
8. Climate Change Drives Up Food Prices Amid Extreme Weather – Climate Adaptation Platform
9. How could climate change raise grocery prices?
10. Many species reach their heat limits at similar temperatures, leaving ecosystems at risk of sudden climate-driven collapse – new study
11. Deadly Mediterranean heatwave would not have occurred without human induced climate change – World Weather Attribution
12. The mortality cost of carbon – PMC
13. 08.pdf