«Eiketrærne har overlevd vinteren!» kan barneskolelærer Heidi Leite begeistret fortelle. Høsten 2024, inspirert av deltakelse i BKA-lagets arbeidsgruppe for naturmangfold, startet hun et skoleprosjekt med sine andreklassinger på Jæren. De fikk eikenøtter av en tre-entusiast, som visste hva man måtte gjøre for å få dem til å spire godt.
Silvia Kriz forteller om prosjektet:
Nøttene hadde han sanket på Vitengarden, der datteren hans jobbet. Garden er en del av Jærmuseet og har mottoet «å læra ved å gjera». De viser til det kinesiske ordtaket: «Eg høyrer og gløymer, eg ser og hugsar, eg gjer og forstår.»
Vitengarden på Jæren. Foto: Silvia Kriz
– Helt i tråd med min erfaring, sier Heidi. Å dyrke fram eikenøttene vekket både begeistring og lærelyst hos barna, og de måtte samarbeide og ta ansvar for at småplantene skulle overleve og trives. For et under å kunne følge med dag for dag hvordan nøtten åpnet seg og spiren grodde fram, og hvordan dette utviklet seg til et lite tre. Jeg kan flette allslags læring inn i prosjektet, om klima og miljø, samspillet i naturen, ja til og med historie. I vår har vi lest boka «Eiketreet» som forteller om eikenøtten som spirte for tusen år siden, og barna som har lekt ved og i eiketreet gjennom historien, gjennom vikingtid og til i dag.
Livlige tredjeklassinger satt stille som mus når Heidi leste høyt. En fortalte at han drømte om treet om natten. – Barna gjorde store øyne når jeg fortalte at de en dag vil kunne ta sine barnebarn med og vise dem det store eiketreet de selv hadde plantet. Og tenk på alt treet vil bidra med: binde jorda så den ikke raser, ta opp og holde på vann så det ikke blir flom, være ly og leveområde for mange fugler og småkryp så de ikke dør ut. Og treet tar opp CO2 fra luften og gir fra seg oksygen, den gassen som vi og alle dyr trenger for å puste. Så omdanner treet karbonet (C-en i CO2) til sukker ved hjelp av sollyset og får næring både til seg selv og til sopp og andre små organismer i jorda som treet samarbeider med, Tenk at du kan medvirke til så mye godt bare ved å plante og dyrke fram et tre!
I fjor sommer plantet elevene ut hvert sitt tre i nærområdet, på gårder eller i store hager til foreldre eller besteforeldre. Resten av småplantene ble levert til Vitengarden. På selveste verdens miljødag gikk så turen dit, og der kunne hovedgartner Odd Kjetil vise dem hvor han hadde plantet trærne deres. De skal bli til «Klimaskogen», der en sitkagranplantasje gradvis skal byttes ut med stedegne trær, og bli en artsrik blandingsskog. – Vi tar det gradvis, fortalte han, så fuglene og andre dyr hele tiden har store trær å leve i. Så kunne han vise at han hadde plantet småtrærne i ly av stubbene fra graner som var felt. Slik kunne de gamle trærne hjelpe fram de nye. Det som skal bli store eiketrær, er fremdeles ørsmå planter, som trenger den hjelpen de kan få.
Heidi har måttet stå på for å få til prosjektet. Både foreldre og besteforeldre har bidratt, når skolens ressurser ikke har strukket til. Men dette gir altfor verdifull læring til å gi opp, og Heidi har allerede bestilt nye eikenøtter til høsten. Hun prøver å motivere flere til å bruke undervisningsopplegget hun har laget. – Så lenge jeg er i arbeid, skal i hvert fall dyrking av eikenøtter og samarbeidet med Vitengarden fortsette, sier hun. Med slike ildsjeler på skolen, kan vi ha håp om at det vokser opp både klimaskog og en generasjon som tar vare på jorda!
Heidi Leite har mange talenter og mange jern i ilden. Her med et av sine geriljabroderier. Foto: H Wiik