Havets evige verdier

Bergen er bygd på fisk og fiskehandel, gjennom tusen år. Her finner vi Europas største marine forskningsmiljø, som var til glede også for BKAs landsmøte 28.–29. april. Fra ‘Havforskningen’ kom Peter M. Haugan for å gi oss en bedre bakgrunnsforståelse for: «Havets verdier – forvaltning av ressurser i klima- og naturkrisens tid.»

Peter M. Haugan er fagdirektør ved Havforskningsinstituttet. Han holdt en opplysende og engasjerende forelesing for Besteforeldrenes klimaaksjon. Foto: H Wiik

Havet i klima- og naturkrisens tid

Tusen takk for invitasjonen. Det er en glede å være her – og særlig inspirerende å komme til et arrangement der både erfaring og engasjement møtes. Jeg setter også pris på å få høre refleksjoner fra kollegaer som Helge Drange, som var her i går. Det gir et godt faglig bakteppe for det vi skal snakke om i dag.

– Jeg vil bruke tiden på tre hovedspørsmål:

1. Hva skjer med havet nå?
2. Hvorfor skjer det?
3. Hva kan vi gjøre med det?

HAVET – SELVE FUNDAMENTET

– La oss starte med det mest grunnleggende:
– Havet er ikke bare en ressurs. Det er et livsgrunnlag.

• Det produserer store deler av oksygenet vi puster
• Det regulerer klimaet
• Det gir mat til milliarder av mennesker
• Det er grunnlaget for store deler av verdens økonomi

– I Norge er dette særlig tydelig. Vi er en havnasjon – både historisk og økonomisk.
– Gjennom arbeidet ved Havforskningsinstituttet ser vi hvor tett koblingen er mellom et sunt hav og et velfungerende samfunn.
– Men det er én forutsetning som ofte glemmes: Vi kan ikke produsere mat fra et ødelagt hav.

KlLIMAENDRINGER – HAVET I RASK ENDRING

– Klimaendringene er allerede godt synlige i havet.
– Temperaturen øker. Havstrømmer endres. Arter flytter på seg.
– Et ofte brukt anslag er at marine arter flytter seg rundt 40 kilometer per tiår. I våre områder skjer det enda mye raskere.
– På kort sikt kan noen områder – som våre – oppleve økt produksjon. Men dette er midlertidig.
– På lengre sikt er bildet langt mer alvorlig.

MINDRE FISK – TILTROSS FOR KLIMAEFFEKTER

– Vi har lenge hatt en forventning om at klimaendringer kunne gi økt fisk i nord.
– Likevel ser vi en betydelig nedgang i kommersielle fiskebestander de siste 10–15 årene. I snitt hele 50 %.
– Dette er et viktig poeng: Hvis klima alene skulle gitt økning – men vi likevel får nedgang – da må det være andre påvirkninger som spiller en stor rolle.

SAMLET BELASTNING – NØKKELEN TIL Å FORSTÅ KRISEN

– Dette er kanskje det viktigste budskapet i hele foredraget:

• Havet påvirkes ikke av én ting om gangen.
• Det påvirkes av alt – samtidig.

– Vi har: klimaendringer – fiskeri – oppdrett – forurensning fra land – transport – turisme – energiutbygging
– Problemet er at vi forvalter disse tingene sektorvis.
– Vi spør: «Er dette tiltaket greit?»
– Men vi burde spørre: «Er dette fortsatt greit når så mye annet skjer samtidig?»

OPPDRETT – VIKTIG NÆRING MED KLARE UTFORDRINGER

– Oppdrettsnæringen er en av Norges viktigste næringer.
– Men den har også konsekvenser: lakselus, rømming, forurensing, påvirkning på villaks.
– Samtidig er det viktig å forstå kompleksiteten:
– Villaksen går tilbake også i områder uten oppdrett.
– Det betyr at vi ikke kan forklare utviklingen med én faktor alene.

ØKOSYSTEMER I UBALANSE

– Når vi ser bredere på det som skjer med havnaturen, ser vi:

• Sjøfuglbestandene har gått kraftig ned
• Fiskearter som er viktige som næring, endres
• Tareskogene forsvinner mange steder

– Dette er ikke enkeltstående problemer. Det er symptomer på systemendringer.

EN GLOBAL URETTFERDIGHET

– Det som skjer i havet rammer ikke likt overalt.
– I nord kan vi kanskje klare oss en stund.
– I tropene skjer det allerede dramatiske endringer.
– Fiskebestander forsvinner fra områder der mennesker er helt avhengige av dem.
– Dette handler ikke bare om miljø.

👉 Det handler om mat
👉 Det handler om levebrød
👉 Det handler om global rettferdighet

NYE NÆRINGER – GAMLE FEIL?

– Vi står nå foran nye beslutninger:

• Utbygging av havvind
• Utvinning av havbunnsmineraler
• Økt turisme

– Spørsmålet er: Har vi lært av historien?  Eller gjentar vi de samme feilene?
– Når det gjelder havbunnsmineraler, er utfordringen særlig tydelig:

• Lite kunnskap
• Store naturverdier
• Høyt tempo i beslutningene

– Dette er en risikabel kombinasjon. På dette området og internasjonalt opptrer Norge som en bad guy.

TURISME – DEN STILLE BELASTNINGEN

– En sektor som ofte undervurderes, er turisme.
– Den vokser raskere enn mange andre havnæringer.
– Men:

• Miljøkostnadene er dårlig dokumentert
• Reguleringen er svak
• Prinsippet om at forurenser betaler brukes nesten ikke

– Dette er en utfordring vi må ta på alvor.

HAVET OG HAVBRUK SOM LØSNING

– Midt i alle utfordringer og problemer finnes også løsninger.
– Havet kan bidra til:

• Klimakutt
• Matsikkerhet
• Bærekraftig utvikling

– Tiltak i havet kan stå for opptil 35 % av nødvendige utslippskutt frem mot 2050. Eksempler:

• Mer bærekraftig sjømat
• Restaurering av tareskog
• Renere transport
• Fornybar energi

– Men dette krever god forvaltning.

INTERNASJONALT SAMARBEID

– Havet er globalt. Derfor må løsningene også være det.
– Initiativer som havpanelet, startet av Erna Solberg, har vist at samarbeid er mulig.
– Tre prinsipper står sentralt:

• Vern
• Bærekraftig bruk
• Rettferdighet

– Men prinsipper er ikke nok. Vi trenger også en annen gjennomføringsevne enn det vi ofte opplever.

KUNNSKAP OG ENGASJEMENT

– Til slutt vil jeg si noe om noe grunnleggende:

👉 Vi beskytter det vi forstår.
👉 Og vi forstår det vi lærer om.

– Derfor er kunnskap – også hos barn – avgjørende. Her tenker jeg at vi eldre og besteforeldre har et spesielt ansvar.
– Når barn lærer om havet, bygger vi grunnlaget for fremtidens bærekraftige forvaltning.

AVSLUTNING – OG ET VEIVALG

– Vi står ved et veiskille.
– Vi vet veldig mye om:

• Hva som skjer
• Hvorfor det skjer
• Hva som må gjøres

– Selvfølgelig er det ennå mye som ikke er utforsket.
– Men vi har kunnskap nok til å handle.
– Spørsmålet er om vi har vilje.

EN TYDELIG OPPFORDRING TIL ALLE

• Tenk helhetlig
• Still krav om bærekraftige løsninger

– Og helt konkret:

👉 Velg sjømat med lavt klimaavtrykk
👉 Engasjer deg i havspørsmål
👉 Bidra til å løfte kunnskap og forståelse

– Havet er stort. Men det er ikke uendelig robust, slik vi en gang trodde.
– Havet kan ødelegges. Men det kan også repareres.
– Det er det viktigste budskapet. Og det gir oss håp – men også ansvar.