Kan vi puste ut nå?

MDG kan være i ferd med å bli valgets overraskelse. Etter å ha ligget lavt på meningsmålingene, ofte langt under sperregrensa, har de byksa fram og kan bli avgjørende for sammensetninga av Stortinget. Det er velgernes hevn over en valgkamp der klimasaken har falt helt ut. For oss som er opptatt av miljøverdier, ser det nå litt lysere ut.

Vi har flere med oss enn vi tror:

Påstanden om at velgerne ikke bryr seg om klima, har aldri vært riktig. Det er de store partiene som har vendt ryggen til. Og media. Se på denne undersøkelsen, som ble vist i forbindelse med den siste partilederdebatten på NRK. Selv et flertall av Arbeiderpartiets velgere er enige med oss i klimabevegelsen. Tidligere meningsmålinger har vist at en tredjedel av velgerne ønsker at vi skal begynne å fase ut olje og gass. Også dét er et høgt tall, i et oljeland. Nå er det nesten halvparten som mener dette.

Blant oss klimaengasjerte må det bli slutt på klagesangen om at det ikke nytter. Over tid har våre holdninger og synspunkter tvert om fått stadig større oppslutning ute i samfunnet. Stadig færre tror på myten om at norsk olje og gass på merkelig vis er en del av løsninga på klimaproblemene – til forskjell fra all annen fossil brensel. Slagordet om at «oljen skal utvikles, ikke avvikles» er det få som tar alvorlig. Opplyste mennesker ser rundt seg i verden og veit hvor store skader klimaendringene allerede gjør.

Kloden har feber. Globalt var 2023 og 2024 de to varmeste år som noen gang er målt. Så langt er 2025 enda varmere. Vi veit at gobale klimagassutslipp må halveres innen 2030, og deretter halveres hvert femte år hvis vi skal nå målene i Parisavtalen. Samtidig planlegger de store oljeselskapene å øke produksjonen av olje og gass i flere tiår framover. Politikere som vil ja takk begge deler, både videre satsing på Norge som oljenasjon – og en ansvarlig framtidsretta klimapolitikk, blir stående i et stadig mer sprikende spagat.

Oljelobbyen er mektig, og det er mye treghet i det politiske systemet. Det er heller ikke stor hjelp å få fra de politiske journalistene, som gnåler i vei på drøvtygde temaer om skatter og avgifter og Støre versus Solberg. Men under overflata skjer det noe – som altså denne gangen gir seg overraskende positive utslag for Miljøpartiet De Grønne, som var mer eller mindre avskrevet. Hvor stor effekten blir av dette, gjenstår å se. Men at en større andel av velgerne ser seg om etter et grønnere alternativ, synes åpenbart.

Mandag kveld får vi resultatet. Det kan fortsatt bli riktig ille, med ei regjering dominert av et klimaskeptisk og naturfiendtlig FrP, som utrolig nok har fått med seg mange av de unge velgerne. Men de siste prognosene tyder på at vi kommer til å fortsette med Arbeiderpartiet, som er på gli i alle fall retorisk, som har en miljøopposisjon i egne rekker, og som blir avhengig av samarbeid med SV, Rødt og MDG. De bør ikke gi ved dørene når Jonas Gahr Støre kommer og vil ha deres støtte. I viktige spørsmål har de et flertall av Aps egne velgere i ryggen, hvis de spiller sine kort godt. Det er bare å stå på krava!

Så skal vi i Besteforeldrenes klimaaksjon og mange andre organisasjoner holde fram med vårt – uansett hva resultatet blir. Vi jobber langsiktig og retter innsatsen inn mot der holdninger, meninger og forventninger blir skapt, på grasrota, på det før-politiske området. Foreløpig er kanskje mange av dem som tenker som oss, ikke motivert til å la det få det helt store utslaget i valg av parti. Men det kan komme. Da vil også flere partier bli opptatt av å fornye seg.

GODT KLIMAVALG!