Klima og ulikhet

Klimakatastrofer rammer skjevt og urettferdig. De rike står for en uforholdsmessig stor andel av utslippene, mens verdens fattige må bære de verste konsekvensene. Mens folk sliter med å komme seg etter flom, brann og stigende matpriser, kan de superrike beskytte seg, og til og med tjene penger på krisen – viser en ny rapport fra Oxfam.

OXFAM er en av de største og mest respekterte bistandsorganisasjonene i verden, og arbeider i mer enn 100 land for å redusere fattigdom og urettferdighet. Organisasjonen ble stiftet i Storbritannia og har i dag hovedsete i Nairobi i Kenya. Rapporten om klimaulikhet gis ut hvert år i forkant av FNs klimatoppmøter.

Fra 2026-rapporten. Slik bidrar de superrike til klimakaos:

1. De rikeste 0,1 prosentene (8 millioner mennesker) i verden slipper ut mer enn de fattigste 44 prosentene (3,5 milliarder mennesker) til sammen. De slipper ut mer enn tre ganger så mye som hele befolkningen i Afrika sør for Sahara (1,3 milliarder mennesker).
2. En person blant de rikeste 0,1 prosentene har bidratt 125 ganger mer til ekstreme hetehendelser enn gjennomsnittspersonen – og nesten 400 ganger mer enn en person blant de fattigste 50 prosentene.
3. Utslippene fra investeringene til de 1000 milliardærene utgjør 486 millioner tonn CO₂ i 2025. Hvis de var et land, ville de vært verdens 19. mest forurensende land, like etter Australia og foran Sør-Afrika.
4. Bare ett års utslipp fra den rikeste prosenten vil føre til 1,9 millioner ekstra varmerelaterte dødsfall.
5. Den rikeste prosenten er ansvarlig for 20 prosent av den globale oppvarmingen siden 1990 – 20 ganger mer enn deres andel av verdens befolkning skulle tilsi.
6. En person blant den rikeste prosenten har bidratt 34 ganger mer til ekstreme varmehendelser enn gjennomsnittspersonen – og over 100 ganger mer enn en person blant de fattigste 50 prosentene.
7. Mellom 2014 og 2050 vil én milliard mennesker – rundt 10 prosent av verdens befolkning – ha blitt fordrevet av klimakrisen. De fleste av dem vil være i det globale sør.
8. Dødeligheten ved flom er sju ganger høyere i land med større ulikhet.
9. Det globale markedet for gjenoppbygging etter katastrofer ventes å vokse fra 70 milliarder amerikanske dollar til 92 milliarder dollar årlig innen 2029, i økende grad drevet av klimarelaterte ekstremværhendelser.
10. Oxfams nye «Destroy & Rebuild Index» («Ødelegg og gjenoppbygg-indeks») viser hvordan superrike investorer også tjener på katastrofeberedskap og opprydding etter katastrofer. Selskapene i indeksen tjente i gjennomsnitt 1,8 milliarder dollar i 2025 og utbetalte i snitt over én milliard dollar til aksjonærene.

«Sett en stopper for katastrofekapitalisme og profitt på klimasammenbrudd: Myndighetene må begrense selskapenes overdrevne makt og sikre at håndteringen av klimakrisen prioriterer menneskelige behov framfor aksjonærenes fortjeneste. Tiltakene omfatter varige skatter på ekstraordinær fortjeneste, tak på fortjeneste og priser, samt forbud mot spekulasjon. Selskapenes makt bør reduseres ved å bryte opp monopoler. Samtidig bør alle stater prioritere offentlige alternativer.» (fra rapportens sammendrag)

Se hele rapporten her: Disaster Devide. How Climate Chaos Deepens Inequality and Enriches the Few