Da vi var barn kunne vi glede oss over en frisk og levende Oslofjord. Et akselererende press har forandret det til en halvt livløs, kritisk forurenset fjord der torsken er trua og friluftsmulighetene redusert. Da må vi forvente et krafttak fra myndighetenes side, mener Besteforeldrenes klimaaksjon. Såpass fortjener våre barn og barnebarn!
«Norge skal bidra til å bevare verdens regnskoger og ta bedre vare på naturen hjemme, blant annet gjennom arbeidet for en renere Oslofjord.» Hans Majestet Kongens tale til det 171. storting
Jarlsbergs Blad 01.10:
En tannløs Oslofjord-plan
Ole Tom Røed, leder av Oslofjordgruppa, Besteforeldrenes klimaaksjon
Vi vet at fjorden vår nå er overgjødsla med nitrogen, det er lite fisk igjen, og teiner, garn og annet skrot forurenser fjorden. Trådalgen lurv har overtatt og dreper annen vegetasjon og liv. Forslag til en helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv er nå ute på høring.
Vår generasjons oppgave må være å restaurere fjorden og overlate den til våre barnebarn i den stand vi selv opplevde i vår barndom. Da vi kunne bade på Dulpen og i Hagemann i friskt vann, og få fange den fisken vi trengte til middag. Etter min mening løser ikke regjeringens plan de grunnleggende utfordringene Oslofjorden sliter med.
Planens problembeskrivelser er allikevel gode. Situasjonen er alvorlig. Det mest positive er at regjeringen skal vurdere å overføre dispensasjonsmyndigheten i strandsonen fra kommunene til statsforvalter. Kommunene rundt fjorden gir dispensasjoner i stort omfang, natur og miljø i 100-metersbeltet må vernes bedre. Dette vil kunne hindre videre nedbygging, og gi en mer lik praksis i kommunene rundt Oslofjorden.
Planens største svakheter er at tiltakene ikke er juridisk bindende, og har for svake målformuleringer. Kommuner, fylkeskommuner og andre aktører oppfordres til å gjennomføre tiltak, men uten lovbestemte plikter. Aktørene kan søke om tilskudd for statlig medfinansiering. Utover det statlige myndigheter selv har ansvar for, oppfordres det til bruk av virkemidler aktørene selv rår over. Det er altså nærmest frivillig å følge planen, mye legges på kommunene, og vi vet alt om hvordan det står til med kommuneøkonomien for tiden.
Da er vi inne på den neste store svakheten i planen, økonomien, eller mangel på økonomi. Kommunene planlegger i disse dager nye renseanlegg for avløp med nitrogenrensing, en helt nødvendig investering. Dette er dyrt, fryktelig dyrt. Med statlig støtte kunne kommunene lagt seg på en dyrere løsning med høyere rensegrad, altså fjerna mer nitrogen i en overgjødsla fjord. Besteforeldrenes Klimaaksjon har tidligere pekt på at staten må ta 50 prosent av disse utgiftene.
Så langt har regjeringa bidratt med noe, men egentlig bare småpenger i den store sammenhengen. På et møte om Oslofjorden i Arendalsuka la tidligere klima- og miljøminister Bjelland Eriksen alt ansvar på kommunene. Det var ikke mer å hente. Vi vet jo at Mjøsa ble reddet med statlige midler på 1970-tallet. Indre Oslofjord anla avløpsanlegg med nitrogenrensing på -90-tallet, igjen med statlig støtte, og med Thorbjørn Berntsen (Ap) som miljøminister. Nå må det være Oslofjordens tur.
I høringsuttalelsen fra Besteforeldrenes klimaaksjon har vi våre barn og barnebarn i tankene. Oslofjorden må restaureres slik at vi igjen får en ren og rik Oslofjord, som planens tittel sier. Det vil koste, store summer. Over halvparten av Norges befolkning bor i Oslofjordens nedbørsfelt. Det bor drøyt 1,8 millioner mennesker i de 26 kystkommunene rundt Oslofjorden.
Dette er da et nasjonalt anliggende. BKA mener at staten må ta en tydeligere rolle, både administrativt og økonomisk. Samlet investeringsbehov for kommunene rundt Oslofjorden er på noen titalls milliarder. Dette kan ikke innbyggerne betale alene. Staten må bidra med betydelige beløp, slik den gjorde for Osloregionens kommuner.
Dessuten må planen være mer bindende for kommunene. Det fortjener våre barn og barnebarn.
Sånn vil vi ha det! Friskt, vakkert, reint hav en sommerdag ytterst i Oslofjorden. Foto: Stein Vidar Samuelsen