Olje eller fisk– er det utsiktene til kortsiktig utbytte som skal avgjere vår forvalting av havet – eller omsynet til dei historiske, evigvarande biologiske ressurane? Det var spørsmålet som blei stilt på folkemøtet i Tromsø 8.9, arrangert av BKA, Naturvernforbundet og NU. Ingen stad på kloden går oppvarminga raskare enn i Barentshavet.
Ved Ingunn Elstad
Besteforeldrenes klimaaksjon i Troms
Barentshavet er ein del av Nordishavet, og størstedelen er definert som «særleg sårbare og verdfulle område». Her er oppvekst- og næringsområde for fisk, fugl og kval. Her veks torskeyngelen opp, og dersom han overlever og blir vaksen, går han ned langs kysten for å gyte. Livsmiljøet i Barentshavet er avgjerande for fiskeria, for norsk økonomi, og for mange arbeidsplassar.
I august lanserte oljestyresmaktene, oljeselskapa og lobbyistane ny storsatsing på olje- og gassleiting i nord. Sokkeldirektoratet slår fast (2026) at produksjonen på norsk sokkel er fallande og funna små, det må leitast meir og gjerast større funn. Målet er å halde oppe norsk olje- og gasseksport nokre år til, med nye, globale utslepp – norsk gasseksport stod for 500 millionar tonn CO2 i 2024, elleve gongar dei nasjonale utsleppa på 45 millonar tonn. Direktoratet håpar å finne olje og gass i havområda som ikkje er opna, som Lofoten, Vesterålen og Senja, men først og fremst vil dei satse på Barentshavet. No har Equinor tatt opp planen om å bygge ut oljefeltet Wisting, langt nord i Barentshavet.
På møtet forklarte Bjørnar Nicolaisen om seismikkskytinga som går kontinuerleg under oljeleiting og utvinning, og har store konsekvensar for livet i havet. Sjå Nordnorsk debatt 14. september.
Når havisen smeltar
For å få vite meir om klimaendringane i Arktis, inviterte vi forskningsleiar i Arktisk Råd, Rolf Rødven, til å halde føredrag på møtet. Han leier arbeidsgruppa AMAP, som følgjer med og vurderer forureining og klimaendringar i heile området nord for polarsirkelen. Det er komplisert, men vi forsøker å samanfatte noko av det som som gjorde mest inntrykk på oss.
Forskarane slår fast at klimaet i Arktis endrar seg i eit «alarmerande tempo». Det er kjent at den globale oppvarminga går tre-fire gongar fortare nord for polarsirkelen enn gjennomsnittet globalt. Rødven opplyste at oppvarminga i Barentshavet går seks til åtte gongar fortare enn gjennomsnittet. Barentshavet er med andre ord ein «hotspot». Ein grunn er at sjøisen smeltar. Is reflekterer sollyset, men det mørke havet trekker til seg solvarmen. Nordishavet kan bli bortimot isfritt rundt 2040. Når isdekket er borte, tar havet opp meir av klimagassane som er slept ut i atmosfæren. CO2 og vatn blir kolsyre. I nokre havområde er miljøet blitt så surt at det skadar levande vesen. Egg og yngel hos polartorsk, og ungfisk hos atlantisk torsk, er særleg utsett. Eit surt miljø kan skade skallet hos reker, krabbar, skjell og sniglar – viktige dyr i næringskjeden. Havforsuringa i Nordishavet går 3-4 gongar raskare enn i andre havområde.
Det ser ut til at oljeindustrien kan skade fisken på to måtar: Gjennom seismikkskyting under leiting og utvinning, og gjennom utsleppa frå fossile brennstoff som varmar opp kloden og gjer havmiljøet varmare og surare.
Eit nytt Arktis?
Veret skiftar med mindre snø og mykje meir regn og ekstremver. Fleire farlege vippepunkt har utspring i Arktis: Den enorme Grønlandsisen smeltar og gjer at havnivået stig. Permafrosten på tundraen timar og frigjer store mengder klimagassar. I Sibir er det skogbrannar årleg, ofte mykje større enn brannane i Vest-Europa, men mindre kjent.
Forskarane studerer korleis lokale og regionale forhold verkar saman med klimaendringane, slik at konsekvensane varierer. Endringane er så store, det som skjer er så nytt, at det ikkje er historiske erfaringar å samanlikne med. Då er det vanskeleg å førutseie utviklinga. Eit spørsmål er korleis endringane i Arktis kan påverke klimaet lenger sør, for eksempel når havtemperaturane blir meir ustabile fordi havisen smeltar. Her har ein ingen endelege konklusjonar.
Rolf Rødven minte om at dei årlege globale utsleppa auka bratt til Parisavtalen i 2015. Etter det har utsleppa også auka, men mykje mindre. Han avslutta med å understreke at kvar einaste desimalgrad oppvarming tel, spesielt i Arktis.
Dei fossile utsleppa har umåtelege konsekvensar, spesielt her nord. EU går inn for moratorium – stans – i ny olje- og gassaktivitet i Arktis. Noreg bør anerkjenne EU sitt moratorium, og fase ut fossil aktivitet i Arktis.
AMAP Arctic Climate Change Update 2024: Key Trends and Impacts https://www.amap.no/documents/doc/amap-arctic-climate-change-update-2024-key-trends-and-impacts/3851
AMAP: Arctic Climate Change update 2024: Summary for Policy-Makers. Arctic Climate Change Update 2024: Key Trends and Impacts. Summary for Policy-makers. https://www.amap.no/documents/doc/arctic-climate-change-update-2024-key-trends-and-impacts.-summary-for-policy-makers/3847