Cicero Senter for klimaforskning har hvert år siden 2018 hatt en undersøkelse av nordmenns klimaholdninger. 2026-rapporten viser et tydelig mønster: Folks grunnleggende oppfatninger er nokså stabile. Men synspunktene spriker når det gjelder oljevirksomhet – og særlig på energiproduksjon, der holdningsendringene er markante.
Leder i Oslo BKA, Rich Ling, var til stede på presentasjonen, og ble nok litt mer pessimistisk enn optimistisk, innrømmer han. – Det blåser ingen medvind for miljøbevegelsen, snarere en svak motvind. Forskjellene mellom partienes velgere viser også en viss uvilje mot miljøpolitikk i det norske samfunnet.
– Samtidig ønsker mellom 25 og 30 prosent å redusere eller avslutte norsk oljevirksomhet. Er ikke det et positivt tegn?
– Jo, det er en betydelig andel. Men jeg skulle gjerne sett at den var dobbelt så stor. Jeg mener dessuten å huske at oppslutningen har vært noe høyere tidligere.
– Du tok selv opp avstanden mellom miljøvennlige holdninger og handlinger. Hvorfor er det så viktig?
– Dette går igjen i forskningen: Folk kan være positive til miljøtiltak så lenge det ikke koster dem noe. Men når spørsmålet blir om de vil gi avkall på noe eller endre vaner, blir svaret negativt. Den utfordringen må miljøbevegelsen ta tak i.
– Du er selv sosiolog. Hva skulle du ønske deg av undersøkelsen, som kunne vært belyst bedre?
– Den er først og fremst rent beskrivende. Den gjentar de samme spørsmålene over tid og viser hva folk mener. Det er verdifullt, men jeg savner mer om sammenhengen mellom holdninger og atferd: Hva motiverer folk til å endre seg, og hvilken betydning har deres sosiale situasjon?
– Så hvilke spørsmål ville du lagt til?
– For eksempel hva skal til for at du vil sykle mer, kjøre mindre eller spise mindre rødt kjøtt. Vi trenger å forstå hva som får folk til å gå fra å mene noe til å gjøre noe i sitt eget liv.
Undersøkelsen viser:
Stabile klimaholdninger over tid
Et stort flertall har oppfatninger om klimaendringer som samsvarer med forskningen. Bare rundt 10 prosent mener at menneskelig aktivitet ikke påvirker klimaet, og denne andelen har vært svært stabil.
Også klimabekymringen er stabil. Kvinner er gjennomgående mer bekymra enn menn, og bekymringen er høyere blant personer med høyere utdanning og blant dem som bor sentralt.
Stabiliteten gjelder også holdninger til eget ansvar og egen livsstil. Et flertall mener at livsstilen påvirker klimaet, og bare rundt 10 prosent mener at teknologi alene er nok. Det er likevel få som vil redusere eget forbruk av bl.a. rødt kjøtt – eller redusere fritidsreiser med fly.
Store endringer om vindkraft
Den tydeligste endringen gjelder synet på vindkraft på land: I 2018 var det 65 % som gikk inn for dette, i 2021 var tallet nede på 35 %. Støtten ble dermed halvert på tre år og har siden holdt seg på et vesentlig lavere nivå. Også støtten til havvind har gått ned. Kjernekraft har nå høyere oppslutning enn vindkraft på land.
Motstanden mot vindkraft har dessuten blitt tydeligere politisk fordelt. Den er høyest blant FrPs velgere, med 63 prosent, fulgt av velgerne til Sp, Rødt og KrF. Menn er oftere enn kvinner mot landvind og for kjernekraft.
Støtte til norsk oljevirksomhet
Ikke overraskende viser undersøkelsen at det politiske flertall har solid støtte i befolkninga når de vil videreføre norsk oljevirksomhet og utvide letevirksomheten. Men også her spriker meningene, og det kan være overraskende at så mange som inntil 30 prosent av befolkninga mener at oljevirksomheten bør stanses eller trappes ned. Igjen gjelder dette flere kvinner enn menn. Og ikke minst – det er stor forskjell mellom de politiske partiene:
