Besteforeldrenes klimaaksjon er i gang med å utforme en ny strategi. – Målet er å få en tydeligere retning for organisasjonen og et større engasjement blant medlemmene, sier styreleder Linda Parr. Hun håper mange vil bli med på reisen, som starter med et nettseminar alt 27. august. – Vi skylder hverandre å ta denne diskusjonen!
Hva legger landsstyret egentlig i ordet strategi, Linda?
– For meg handler strategi først og fremst om at organisasjonen må ha et tydelig uttrykk for hva vi vil, altså hva vi ønsker å oppnå – og hvordan vi skal komme dit.
BKA har allerede en strategi, vedtatt på landsmøtet i 2023. – Det gamle dokumentet inneholder mye fornuftig. Vi brukte lang tid på å lage det, men det er ikke blitt brukt slik hensikten var, og har ikke gitt en tydelig nok retning for organisasjonen. Derfor trenger vi noe som er spissere og tydeligere på hva vi ønsker å prioritere.
– Så dette blir mer enn en revisjon av det vi allerede har?
– Ja. Vi er veldig åpne både når det gjelder format og innhold. Men jeg tror vi er enige om én ting: Det må bli mer operativt. Kortere og såpass enkelt at medlemmene kjenner det igjen og har det i bakhodet når vi skal velge hvilke saker vi skal prioritere, og hvor mye vi skal legge i de ulike prosjektene.
Og tiden er ikke akkurat på vår side. – Klima har kommet litt i bakgrunnen på den politiske dagsordenen, samtidig som vi ser hva som skjer rundt oss. Da må vi kanskje tenke litt nytt om hvordan vi som organisasjon skal møte hvordan verden ser ut i 2026. Det overordnede står fast: Vi skal kutte utslipp og ta vare på naturen. Men den politiske virkeligheten er i stadig bevegelse, og den må vi forholde oss til.
– Men hvordan lager man en strategi for handling i en verden som forandrer seg så raskt?
– Vi må skille mellom det overordnede og det som kan justeres underveis. Landsstyret har en arbeidsplan som hele tiden tilpasses det som skjer rundt oss. Strategien skal være mer grunnleggende og langsiktig.
– Landsstyret legger stor vekt på selve prosessen fram mot et vedtak. Hvorfor?
– Fordi prosessen i seg selv er viktig for organisasjonen. Vi ønsker å engasjere flest mulig medlemmer. Derfor inviterer vi folk til å komme med innspill allerede nå, og har formulert seks spørsmål som skal sette i gang diskusjonen:
- Hva er vårt viktigste budskap?
- Hvilke klima- og miljøsaker bør prioriteres?
- Hvilke aktiviteter har størst betydning for målene våre?
- Hvordan får vi flere medlemmer?
- Hvordan øker vi aktivitet og deltakelse?
- Hvilken støtte trenger lokallagene fra sentralleddet?
– Det er en stor vifte av problemstillinger, og vi kommer nok til å få synspunkter som peker i mange forskjellige retninger. Det kan bli krevende å bearbeide alt sammen, men jeg tror vi har veldig godt av det.
– BKA er jo en ganske mangfoldig organisasjon, det må vel også ta godt vare på?
– Absolutt. Vi har et felles grunnlag og felles mål, men aktivitetene våre kan se veldig forskjellige ut fra sted til sted. Det kommer an på hvilke folk man har, hvilke ressurser man har, og hva man er opptatt av. Det kan være store forskjeller fra Alta til Agder.
– Derfor må strategien ta høyde for dette mangfoldet. Vi skal ha et felles grunnlag, men også stor takhøyde for hvordan lokallagene kan arbeide rundt omkring i landet.
– Et viktig felles grunnlag ligger allerede i formålsparagrafen vår – som blant annet bygger på Grunnlovens miljøparagraf §112. Hvor viktig er den for det nye strategiarbeidet?
– Veldig viktig, vil jeg si. Jeg tenker at det er litt unikt at vi som organisasjon har tatt formuleringer fra Grunnlovens miljøparagraf inn i vår egen formålsparagraf. Den sier at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.
Linda mener miljøparagrafen både er et juridisk og et verdimessig holdepunkt. – Vi har støttet klimarettssakene, som kjent. Men det viktigste er kanskje at paragrafen gir oss et felles grunnlag og et felles mål. Vi er en sterkt verdiorientert organisasjon. Det tror jeg også medlemmene forventer at kommer tydelig fram i strategien. Og hvis det er én ting vi må løfte fram, så er det bekymringen for kommende generasjoner og hva vi overlater til dem som skal leve etter oss. Generasjonsperspektivet må være veldig synlig!
– Til slutt: Hva vil du si til medlemmer som kanskje tenker at strategiarbeid er noe litt tørt og administrativt?
– Jeg mener vi skylder hverandre å ta denne diskusjonen. Vi skal få enda mer gjennomslag for det vi holder på med, og da må vi tenke gjennom hvordan vi arbeider og lande en strategi for veien videre.
– Derfor håper jeg flest mulig blir med på dette. Prosessen skal være åpen, og vi er veldig opptatt av å høre hva folk mener. Hvis flest mulig får et eierforhold til det som til slutt blir vedtatt, da har vi allerede kommet langt.