Det er mange måter å markere Verdens miljødag 5. juni. I Trondheim arrangerte BKA dette året naturkurs for barn og besteforeldre: «Hvordan vekke engasjement for natur og klima gjennom opplevelser i skogen tidlig på sommeren?» Det gikk over to dager, begynte med teori for de store, og fortsatte sammen med de små ute i det fri.
Foto: Nina Weidemann
Nina Weidemann forteller om kurset:
Vi var en liten, lydhør og aktivt deltakende gruppe besteforeldre samlet på Hornemansgården fredag ettermiddag for å høre biolog Ingerid Angell-Petersen, aktiv i BKA og Naturvernforbundet, snakke om skogen. Ingerid begrunnet med fakta og tall hvorfor en bærekraftig forvaltning av skog er livsviktig for naturmangfold og for opptak og lagring av karbon. Her er noen enkle fakta:
- 48 % av de trua artene i Norge er knytta til skog.
- Sopp og innsekter utgjør flesteparten av de trua skogartene.
- 84 % av disse lever i gammel skog, derav mange i død vev – derfor må gammel skog få stå i fred.
- Karbonet under bakken brytes raskt ned ved snauhogst. I dag er nesten all hogst snauhogst.
- I 2025 ble det hogget 20 % mer enn tilveksten på det økonomisk drivbare skogarealet.
- Konklusjon: Vi trenger trevirke, men hogsten må bli mer skånsom av hensyn til artene og klimaet!
Siden teorikurset var en forberedelse til en tur i skogen med barn i alderen 6–10 dagen etter, fikk vi også en gjennomgang av trær, blomster, moser, bregner og fugler vi kunne møte på langs vannet og bekken ved Lian i bymarka. Til slutt hadde vi en fin samtale om verdien av å stimulere kunnskap om og engasjement for natur og klima hos barn og unge.
Lørdag formiddag møtte seks forventningsfulle unger i skogkanten – de fant raskt tonen seg imellom og sprang i vei langs stien for å finne eksemplarer av alle artene fra plansjene de fikk av Ingerid – og se, der fløy det en hegre langs vannet! Seksåringen kunne fortelle alle bestemødrene og en bestefar at for mauren er vi mennesker noen svære kjemper. Den lille kilometeren fram til rasteplassen ved bekken tok lang tid, så da var det godt med medbrakt mat og drikke, båltenning og instruksjon om god teknikk ved steiking av pinnebrød.
Plutselig var alle barna forsvunnet nedover det røffe terrenget langs bekken, for gokkene (kongler) var på vei ned strykene til sitt hjemland Gokk, men ble truet av et uhyre som ville spise dem, og rett som det var satt de fast: «Vi har et problem her – kom og hjelp!» Pinnebrødpinnene ble øyeblikkelig forvandlet til fløteredskaper og hjelpemannskapet sprang opp og ned og koordinerte innsatsen med ivrige og og oppmuntrende rop. Redningsaksjonen pågikk en times tid og var vellykket – Gokk ble reddet.
Turen ble avsluttet med en natursti med kunnskapsoppgaver og en siste post der deltakerne i gruppe skulle lage et lite dyr av naturmaterialer til en utstilling langs bekken. Det ble to drager: Lynet og Dyriago, og en levende åme ved navn Gokk, som fikk sin egen hage med brygge og stupetårn. Under tilsyn tok seksåringen oppgaven med å slukke bålet meget alvorlig – han var utallige runder ut i bekken og fylte opp termosen med vann som han pøste på. Gjennomvåte joggesko var ikke noe å bry seg om.
Det var en uforglemmelig dag i skogen for små og store. Takk til Ingerid for initiativ og gjennomføring!
Foto: Nina Weidemann
Så artig å være med!