Kvinnekultur og gjenbruk

Ønsker du å være en miljø- og ressursbevisst klesbruker? Bor du i Bergen? Da kan du ta turen innom Besteforeldrenes tekstilreparasjonskafé, der en gruppe damer står klar med nål og tråd og symaskiner, og lang erfaring ikke minst – for å hjelpe dem som trenger det. Det er et samarbeid med biblioteket, og har åpent en lørdag i måneden.

Et populært tilbud

Verkstedet har holdt det gående i mer enn to år, og reparasjonsteamet synes selv det er både artig og lærerikt. Mange kommer innom, også menn, forteller Karin Lovise Skjerdal, som er nestleder i BKA Bergen. Blant de unge er det flere som har kjøpt seg et brukt plagg på Fretex, men som er i feil størrelse og derfor trenger litt omsying.
– Reparasjonskunnskaper er gull verdt for dem som kjøper brukt. Ingen utfordring er for liten eller for stor her hos oss. Noen mangler helt erfaring med nål og tråd og må starte med de grunnleggende teknikkene. Andre kan en del, men trenger for eksempel å lære hvordan du setter inn en glidelås.

Ta vare på-kulturen

Det er ikke lenger slik det var en gang, at praktisk livskunnskap om klær og vedlikehold og reparasjon ble naturlig overført mellom generasjonene. Det var en viktig og svært nyttig del av den fine gamle kvinnekulturen, som for det meste er blitt erstattet av bruk og kast-kulturen. Håndarbeidstimene på skolen er for lengst borte!
– Norges Husflidslag har faktisk rødlistet noen av disse gamle teknikkene, for de holder på å forsvinne, forteller Karin Lovise. I Bergen har de blitt en fin gjeng, og hun håper at flere BKA- lag kan bli inspirert til å starte med noe lignende. – Biblioteket er en ideell samarbeidspartner. Vi opplever at folk synes dette er et kjekt arbeid, det gir ro i sjela og en følelse av fellesskap. For mange får de reparerte klærne også økt egenverdi, siden de har spandert flid og tid på dem. Et lite broderi over en flekk eller en rift kan gjøre plagget mer unikt, ingen har make! Dermed tar vi enda bedre vare på det.

Vekk fra bruk og kast

Det har heldigvis gått opp for stadig flere, og ikke minst de unge, at jordas ressurser overforbrukes. En trangere privatøkonomi tvinger også fram en ny måte å tenke på. – Dessverre er mange blitt lurt til å tro at syntetiske tekstiler har mindre klimafotavtrykk enn naturfibre. Det er langt fra tilfelle. Disse plastklærne er ofte billige, men av dårlig kvalitet og vanskelig å fikse. Det siste problemet ser vi mye av på reparasjonsverkstedet.
– Det vi driver med her på biblioteket i Bergen gjør isolert sett ingen store forandringer. Men det treffer noen – som lærer noe viktig, og som begynner å tenke i nye baner. Når det passer, putter vi inn litt undervisning om de ulike klesfibrene og deres egenskaper. Det er viktig å ha med seg når man skal skaffe seg nye klær. Da blir det lettere å finne tekstiler som er bærekraftige, har god kvalitet, varer lenge, ikke gir fra seg mikroplast når de vaskes – og som kan repareres!

Flere fra reparasjonsteamet: Karin Lovise Skjerdal (t.v.), Anne Elise Wester og Anne Lise Skagen. Foto: H Wiik