Verden planlegger kraftig økning i produksjon av olje, gass og kull. Summen er uforenelig med klimamålene fra Paris, men alle oljeland har ifølge seg selv gode grunner for å fortsette som før. Det er grunn til å ha moderate forventninger til FNs klimatoppmøte i høst, og vår evne til å løse felles globale problemer, sier Svein Tveitdal.
Mot langt mer enn to grader
En rapport lansert mandag denne uka av Stockholm Environment Institute – Production Gap Report 2025, viser at verdens regjeringer planlegger å produsere 120 % mer fossilt drivstoff i 2030 enn det som er forenlig med å begrense global oppvarming til 1,5 °C. For 2 °C er gapet på 77 %. Prognosene for utvinning og produksjon av kull, olje og gass er alle økende sammenlignet med forrige vurdering i 2023. Mange scenarier viser også økende oljeproduksjon etter 2050. Følgen er at også begrensningen i den globale temperaturen til to grader, som er smertegrensen i Parisavtalen, nå er utenfor rekkevidde – uten svært dramatiske og raske tiltak.
Produksjonsgapet. Fra Production Gap Report 2025
Verstingene og Norge
Verstingen ifølge rapporten er USA, Saudi-Arabia og Russland, som planlegger størst økning i olje- og gassproduksjonen, samt Kina og India som øker kullproduksjonen. Norge er faktisk et av få store fossilproduserende land som planlegger en reduksjon i olje- og gassproduksjonen fram mot 2030. Samtidig blir det pekt på at Norges produksjonsplaner fortsatt ligger over det som er forenlig med vedtatte globale klimamål. Vår rolle framstår nok en gang som tvetydig: På den ene side signaliseres en viss vilje til omstilling, på den andre side bidrar fortsatt høy produksjon av olje og gass til å forsterke gapet mellom globale klimamål og faktisk politikk. Regjeringens uttalte mål om videreutvikling av olje- og gassektoren gjennom mer leting og produksjon fra nye funn er heller ikke adressert i rapporten.
Moderate forventninger til COP30
En AI-gjennomgang av forventningene til FNs klimatoppmøte i Belém i tabellen nedenfor gir et nøkternt bilde av mulige tiltak/forventninger som vil bli diskutert, sannsynligheten for positive beslutninger, hva de mulig kan føre til, og konsekvensene av at møtet ikke klarer å gjøre tilstrekkelige vedtak. Se mer om COP30 som startskudd for oljestopp i denne artikkelen på BKAs hjemmeside.
Kanskje ikke fullt så ille?
Det er deprimerende utsikter Svein beskriver. Jeg deler nok bekymringene, men det kan være viktig å være klar over at det er andre med god fagkunnskap som har andre synspunkter.
Jeg hørte nylig et foredrag av Jarand Rystad: «Status for den globale energiomstillingen». Han er gründer og leder av Rystad Energy. Selskapet ble startet i 2004 og har i dag 840 ansatte og 35 kontorer i ulike land. I beskrivelsen av foredraget skriver han: «Vi har identifisert 24 teknologier som løser de tre hovedoppgavene i energiomstillingen:
• Avkarboniser dagens elektrisitetsproduksjon,
• Elektrifiser alt som kan elektrifiseres,
• Bygg ut teknologier som fjerner gjenværende utslipp. «
Rystad var optimistisk og mente det ikke ville bli så vanskelig å begrense temperaturstigningen til under 2 grader. Dette kommer hovedsakelig av at det vil lønne seg økonomisk. Fornybar energi er billig, så produksjonen først og fremst fra sol, men også vind, vil øke mye. Batteriproduksjonen blir også billigere.
Jeg nevnte «The Production Gap Report 2025» i diskusjonen uten at det ble noe stort tema. Jeg uttrykte også frykt for at Trump vil ha en betydelig negativ effekt på utviklingen. Så vidt jeg forsto, mente Rystad det likevel var økonomien som i hovedsak ville bestemme utviklingen. Han hadde eksempler på at når nyvinninger er økonomisk gunstige, vil endringene gå raskt.
Jeg ble vel ikke helt overbevist, men var glad for å høre så optimistiske uttalelser fra en som utvilsomt kan dette godt. Kanskje får ikke fossilindustrien det helt som den ønsker.
Jeg blir virkelig bekymret over de høye produksjonsplanene for fossilt brensel, spesielt når det står i kontrast til klimamålene. Det er frustrerende å se at selv land som Norge, som signaliserer vilje til omstilling, fortsatt har planer som bidrar til utslipp. Kanskje optimisteringen fra folk som Jarand Rystad har et poeng om økonomiske muligheter med fornybar energi, men jeg er skeptisk til om tempoet er tilstrekkelig. Kunne ikke regjeringene vist større modighet og samarbeid om å kutte produksjonen raskere, istedenfor å fortsette å lete og produsere mer? Forventningene til COP30 blir altså reelle grunn til bekymring, og ikke minst til håp om at noe vil endre seg.speed stars unlock
Hei og takk for kommentarer!
Grunnen til at jeg er skeptisk til «optimister» som mener vi fortsatt kan begrense den globale oppvarmingen til to grader grunnes i forskernes klare påvisning av hva som må til for å klarte dette, og hva regjeringene melder inn til FN om produkjsonsplaner framover. Dette kommer frem tydelig i figurene WS1 og ES2 i rapporten https://productiongap.org/2025report/#2025downloads
Det som er helt sikkert, er at produksjonen vil øke fram til 2030 og at reduksjonskurvene da må bli enda mye brattere ned for å nå togradersmålet. OPECs prognose om etterspørsel er enda større for olje og gass. Fossilindustrien ønsker nettopp at utviklingen skal overlates til markedet og at det er etterspørselen som skal styre produksjonen. De lobber kraftig mot planer om styrt utfasing og har stor makt. Dersom produksjon av fornybar energi trappes opp kraftig (tredobling innen 2030 kreves for å nå klimamålene) vil dette påvirke utviklingen i den retningen Rystad peker på. Men i dag subsidieres fossil energi 3-4 ganger så mye som fornybar, og dette virker i motsatt retning. Fjerning av fossile subsidier og subsidiering av fornybar, kombinert med styrt utfasing er etter min mening det som må til for å begrense oppvarmingen.
Jeg er redd urealistisk optimisme om at vi fortsatt kan nå klimamålene som regjeringer og fossil industri gir inntrykk av kan gi falsk trygghetsfølelse hos opinionen. Hver tiendedelsgrad temperaturen øker blir farligere og farliger og kampen for å begrense oppvarmingen blir viktigere og viktigere. Her mener jeg det er nødvendig å ta utgangspunkt i den beste informasjonen vi kan hente fra forskerne selv om budskapet er dystert.
Er enig med Svein at urealistisk optimisme kan skapa ei falsk tryggleikskjensle hjå oss alle.Det er enkelte positive teikn i sikte, men forbruket av fossilt brensel ser ut til å auka framover.
India er i dag verdas tredje største importør og forbrukar av olje,og verdas fjerde største importør av LNG.
Indias etterspørsel er i dag på 5.4 millionar fat med olje per dag.Dette vil auka til 9.1 millionar fat per dag i 2050.LNG-bruken vil tredoblast i løpet av dei neste 25 åra.
Dette er prognosar utarbeidd av BP og presentert i selskapets Energy Outlook 2025.
Pingback: En planlagt katastrofe? - KLIMA2020