Statsråd med mye på hjertet

«En positiv kraft for endringer, det håper jeg virkelig Besteforeldrenes klimaaksjon fortsetter å være.» – Klima- og miljøministeren var i godt lune da han tok imot Linda Parr og Lasse Heimdal til en samtale om vår felles framtid. Ikke minst ønsket han å fortelle om eget engasjement for klima og miljø, helt siden ungdomstida i AUF.

Møtet fant sted i sommer, onsdag 24. juli på statsrådens kontor, etter at BKA-leder Linda Parr og ass. generalsekretær Lasse Heimdal hadde invitert seg selv til en åpen samtale om norsk klima- og oljepolitikk og grønn omstilling – og oppgaver som venter hvis partiet hans fortsetter i regjering etter valget. De møtte en opplagt Andreas Bjelland Eriksen som viste seg å ha veldig mye på hjertet!

– Til dem som argumenterer for at nå er utfordringene knyttet til forsvar og andre ting så store at vi må utsette klimatiltak, vil jeg bare si at de har misforstått. Hvis vi ikke tar omstillingen nå, så betyr det egentlig bare at dramatikken i klimautfordringene blir enda større enn de behøver å være.

– Mennesker er jo per definisjon vanedyr. Det handler jo også litt om en slags selvoppholdelsesinstinkt. Det som funker for flokken, det endrer vi liksom ikke på, ikke sant? Så det å drive fram endring, det krever alltid mye, og det krever brede gode koalisjoner av folk som må med.

– Altså, det er jo en grunn til at vi øker CO₂-avgiften hvert eneste år, jevnt og trutt. Det skal bli dyrere å forurense, og så skal det gjennom støtte til teknologiutvikling og gjennom å få volum på ting, bli billigere å velge alternativer. Sånn jobber vi med sirkulærøkonomi.

– Man må ta skritt for skritt og gjøre litt hele tiden. Det kommer en liten flodbølge av sirkulærøkonomi-regelverk inn i Norge de par neste årene, gjennom EØS-avtalen. Det er kjempegodt nytt for norske forbrukere, og det er kjempegodt nytt for klima og miljø.

– Jeg synes det er litt rart å kalle Norge for en klimasinke. Jeg ser noen gjør det. Men når vi har en folkerettslig forpliktende avtale med EU om å gjennomføre akkurat den samme klimapolitikken, så har jo vi per definisjon samme tempo.

– Og det er der jeg mener, at omstillinger av norske næringer – det gir egentlig ikke mening i å se på det som noe vi holder på med innenfor norske landegrenser isolert. Du er nødt til å se det i sammenheng med det som skjer i det markedet som vi er en del av, og som vi leverer våre produkter til.

– EU har fått på plass mye bra de siste årene. Samtidig er de blitt mer opptatt av å se klimapolitikken i sammenheng med andre ting. Hvis vi gjennomfører klimapolitikk på en måte som bare gjør at europeisk industri flytter til Kina eller andre land, så har vi jo ikke oppnådd så mye.

– Det er veldig bra at klimapolitikken starter med drømmer og visjoner. Men etter drømmene og visjonene så må vi være realister og se hva som mulig å få til i løpet av 15 år. Hvordan kan vi sette det opp på en måte som faktisk kan stå seg, som markedet tror på, som folk der ute aksepterer og er villig til å ta kostnadene for?

– Vårt budskap på klima hele denne perioden har vært at vi jobber med å kutte utslipp og skape jobber. Jeg mener vi nå har en troverdig plan for at vi skal holde takten mot at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Og da ikke bare ut ifra at vi skal kjøpe kvoter, og gjøre ting i utlandet, men faktisk for de nasjonale utslippskuttene.

– Det er sant at vi fortsatt ikke er i nærheten å være langt nok til å komme ned mot halvannen grad, og det er selvfølgelig bekymringsfullt. Men når vi forstår at hver eneste desimal er viktig, så blir det jo likevel mer håndterbart. Vi trenger å komme ut med et positivt budskap til folk.

– Selv er jeg overbevist om at det er fullt mulig å leve gode liv, reise på ferie og ha det komfortabelt i et lavutslippssamfunn. Men det vil kreve noe av oss, og det bør vi være villig til å være med på. 

Se full utskrift av hele SAMTALEN MED BJELLAND ERIKSEN 24.07.2025 (godkjent av statsråden)