Det er 80 år sidan atombomba vart sleppt over Hiroshima og Nagasaki, la byane i ruinar og drap over 230 000 menneske. 38 000 barn mista livet. Minnet om dei vert markert over heile verda og også fleire stader i Noreg, i ein situasjon der faren for ein altutslettande kjernefysisk krig er større enn nokon gong sidan andre verdskrigen.
Du finn oversikt over alle arrangement på nettsidene til ICAN Norge: Hiroshimadagen 2025
Krav om atomvåpenforbod
I 2017 vedtok 122 av FNs medlemsland eit forbod mot atomvåpen, og ICAN – den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen – fekk Nobels fredspris for å ha pressa gjennom vedtaket. Året etter vedtok årsmøtet i Besteforeldrenes klimaaksjon å bli ICAN-partnar, etter forslag frå Birthe Nielsen, pensjonert lærar og flyktningarbeidar, og med i BKA, Nei til Atomvåpen og Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet.
– Å bry seg om fremtiden for de kommende generasjoner er viktig for meg. Og det nytter ikke bare å ha det i tankene, man må tørre å si det og stå opp og handle for det. Jeg trives godt i Besteforeldrenes klimaaksjon. Jeg synes også det er greit at vi som organisasjon ikke skal spre oss på alle mulige andre gode saker. Men atomvåpnene er i en særstilling, mener jeg. I strid med all human tankegang. De er jo også den største trussel mot klimaet på jorden!
Å fortsette blindt på nåværende kurs er en form for galskap.
Dette kan være en passende anledning til å minne om at dommedagsklokka nå er 89 sekunder på midnatt, nærmere enn noen gang før. Dommedagsklokka er et symbol på hvor farlig verden er. Bak begrepet står Bulletin of the Atomic Scientists, en organisasjon som ble dannet i 1945 av blant andre Einstein og Oppenheimer. Til å begynne med reflekterte klokka bare faren for atomkrig. Fortsatt legges nok hovedvekten på dette, men det tas også hensyn til andre trusler, særlig klimaendringer.
Begrunnelsen som ble gitt for å flytte klokka så nær midnatt, er svært tankevekkende og har fått alt for lite oppmerksomhet i Norge. Den finnes her
2025 Doomsday Clock Statement
Overskriften til denne kommentaren er tatt fra konklusjonen i begrunnelsen.
En konferanse på Nobels Fredssenter den 6. august hadde som sak at fredsbevegelsen og miljøbevegelsen bør samarbeide mer. Fredsbevegelsen vil beskytte mot atomkrig og utslettelse på et øyeblikk. Miljøbevegelsen vil beskytte mot nedbrytelse av økosystemer og utslettelse over tid. De bør jobbe sammen mot menneskehetens to store trusler. En panelsamtale skulle drøfte hvordan dette kan ordnes, og blant de medvirkende var Penelope Lea. Kanskje BKA kan invitere henne til et møte om saken (etter Stortingsvalget)?
To viktige nedrustingsavtaler mellom USA og Russland angående atomvåpenraketter, er i ferd med å opphøre.Den ene,INF-avtalen fra 1987 ,som forbyr landbaserte mellomdistanseraketter på europeisk jord, er allerede avsluttet.Den andre,START-svtalen fra 1991,som regulerer antallet strategiske langdistanseraketter ,skal snart fornyes.Men ingen forhandlinger pågår og ingen er så langt planlagt.
Hva betyr så dette?Det betyr nye runder med atomvåpenopprustning og en svært farlig framtid for oss alle.
I Norge kan vi lese og høre oppslag i media om atomvåpen.»Bør Norge satse på den nordiske atombomben?» (Kronikk i Aftenposten ,16.mars 2025 ,av en stipendiat ved Institutt for Statsvitenskap).
Også enkelte militære ivrer for felles nordiske
atomvåpen slik en major, som er hovedlærer i Strategi ved Forsvartets høgskole, skriver i Aftenposten 7.mars 2025.
En doktorstipendiat ved Institutt for Forsvarsstudier uttaler at Trump viser høy grad av risikovillighet når han beordrer atomvåpenubåter til å gå nær Russland. Det er ingen grunn til bekymring ,blir det hevdet.
(Nrk nettavis 01.08.2025).
Direktøren for Fridtjof Nansens Institutt mener i samme oppslaget at dette «er gode nyheter for Ukraina, og fôr Europa» .
Heller ikke utenriksministeren vår er bekymret.»Eg trur ikkje me skal mista nattesøvnen her i Noreg for at det skal bli storkrig av dette.»(Nrk nettavis 2.august 2025).