Menneskets fotavtrykk er enormt – og økende. Kloden greier ikke å følge med, og i dag 24. juli passerte vi verdens overforbruksdag for 2025. Det er en hel uke tidligere enn i 2024, og betyr at vi i global sammenheng har brukt opp de fornybare ressursene for dette året. Nordmenns andel var i år brukt opp allerede 16. april.
Earth Overshoot Day arrangeres og beregnes av Global Footprint Network, en internasjonal grønn tenketank som arbeider med å utvikle verktøy for å fremme bærekraft og redusere det økologiske fotavtrykket.
– Skulle alle forbruke likeså mye som vi gjør her på berget, ville vi trenge nesten fire jordkloder, sier Gjermund Stormoen. Han har sin utdanning fra Landbrukshøgskolen på Ås (nå NMBU) innen næringsmiddelfag, og har blant annet arbeidet med økologi og matsvinn. Nå sitter han i landsstyret for BKA. Overforbruket av biologiske ressurser må få større oppmerksomhet, mener han.
– Veldig forenklet dreier dette seg om fotosyntesen. Den fantastiske prosessen som bærer alt liv i naturen. Prosessen der grønne planter ved hjelp av CO2, sollys og vann, vokser og samtidig gir oss oksygen.
– CO2 er altså en livgivende gass som planter må ha. Men det er grenser for hvor mye CO2 naturen kan bruke og klarer å fange opp på denne måten. Overforbruksdagen er dagen da denne grensen er nådd. All CO2 som kommer i atmosfæren etter den dagen blir i atmosfæren som en veksthusgass og bidrar til å øke temperaturen på jorden.
Les mer om overforbruksdagen 2025: WWF: Nå har vi brukt opp jordas ressurser for i år
Klima er viktig, men bare én av mange menneskepåvirklige faktorer som negativt endrer levekårene for oss og våre medskapninger. Noen andre er arealendringer (jordbruk, avskoging, nedbygging, drenering, oppdemming mm.), forsøpling (plast og andre miljøfremmede stoffer), forurensing (av giftige kjemikalier, lyd, lys og usynlig elektromagnetisk stråling), overbefolkning av mennesker og våre husdyr (med tilhørende fortrengsel av alle andre levende vesener), overdrevet energiforbruk, kriger og krigsforberedelser … (etc mm osv).
«Verdiskaping» brukes ofte som argument for ytterligere forringelse av livsbetingelsene. Hva slags verdier? – for hvem?
Den aller kosteligste verdien på denne eneste kjente livsbærende kloden i universet er det utrolige livsmangfoldet – møysommelig utviklet i intrikate økosystemer gjennom tusener, millioner og milliarder av år. Penger kan ikke erstatte det som nå går tapt.