Mange er bekymra for klimaendringene, selv om vi ikke henger med i alt som skjer. Da gjelder det å fastholde det vi vet så alt for godt, – at utslipp må ned, at vi må legge om til fornybart og slutte å lete etter mer olje. Det er alvor, det gjelder barna våre! sier Wenche Cumming. Hun er leder av BKA i Vesterålen og skriver i lokalavisene i nord.
Dårlig selskap
Verden står allerede til knes i konsekvensene av global oppvarming. Temperaturen på jorda stiger faretruende og havet blir varmere. Forandringene skjer stadig raskere og skadevirkningene for både natur, dyreliv og mennesker er omfattende og økende.
All kunnskap slår klart fast at denne utviklinga fører galt av sted. Veldig galt, advarer FN, verdens politikere må ta tak som monner. Nå!
Den norske regjeringa erkjenner situasjonen – Dette tar vi på alvor! Så settes det atter en gang nye klimamål som de veit de ikke vil holde. En blodfattig klimaplan legges fram der Norge, i hovedsak, skal kjøpe seg fri fra forpliktelsene vi har til å kutte utslipp av klimagasser.
Toppen på ansvarsfraskrivelse kom nå i mai. I ei pressemelding sier oljeminister Terje Aasland at årets konsesjonsrunde er historisk. Områdene på norsk kontinentalsokkel som skal åpnes for oljeleiting er større enn noensinne. Vi skal lete mer, finne mer og utvinne mer, lover Aasland. Eller som Trump sier det: Drill baby, drill! Vi er i dårlig og klimaødeleggende selskap!
Klimautfordringene og prosessen vi har satt i gang vil fortsette – i hvilket tempo er opp til oss som lever i dag. Vi kan ikke komme tilbake til der vi en gang var. Vi kan ikke stoppe det vi har satt i gang, men vi kan forsinke utviklinga så mye at våre barn og barnebarn fortsatt kan ha håp om ei levelig framtid.
Vi er på overtid! Nå må våre politikere vise hva å ta på alvor betyr.
Wenche Cumming
Besteforeldrenes klimaaksjon
Wenche utenfor Sortland der hun bor. Hun har fått mange vesterålinger til å bli med i BKA, og tror det er viktig at vi hamrer inn det enkle, grunnleggende budskapet om ansvar for etterslekta. Her svikter vi, hvis vi ikke får bukt med klimautslippene!
Den situasjonen vi står i nå, har vi visst ville komme. The Limits To Growth, av bl.a. Jørgen Randers, kom i 1972. Brundtlandkommisjonen ble etablert i 1983. Rio-konferansen ble avholdt i 1992, https://no.wikipedia.org/wiki/Rio-konferansen. Vi har Parisavtalen. Vi har hatt klimademonstrasjoner arrangert av skoleelever. Men utslippene har steget og steget i alle disse årene, og klimaengasjementet synker. Deprimerende er det å lese kommentarfeltene på Facebook når det dreier seg om klima og global oppvarming, se f.eks. https://www.forskning.no/klima-ntb/ny-global-klimaprognose-viser-rekordhoye-temperaturer-de-neste-arene/2512362. For å bidra til en nødvendig endring må vi stemme på et klimavennlig parti, eksempelvis MDG, som dessverre vaker omkring sperregrensen.