Hva må vi gjøre?

«Håp eller katastrofe?» – det er den utfordrende tittel på klimaforedraget Svein Tveitdal reiser rundt med på landets videregående skoler. Denne uka var han i Haugesund, og Besteforeldrenes klimaaksjon fikk være flue på veggen. – Hvordan ville de unge reagere på budskapet hans, lurte vi? Med interesse og oppmerksomhet, viste det seg!

Svein Tveitdal i auditoriet på Vardafjell videregående skole, med elever fra førsteklasse på studieforberedende linje.

Retten til å vite

Selvfølgelig er det håp! Men det må være knytt til vilje og handling, sier Svein Tveitdal. I løpet av en tiårsperiode og gjennom flere hundre skoleforedrag har han opplevd store endringer i elevmassen, fra engasjementstoppen etter Greta Thunberg og de globale skolestreikene tilbake til en mer avventende holdning og større forsiktighet. Men at de unge har vendt ryggen til globale miljø- og klimaspørsmål, avviser Svein kontant. – Jeg har full forståelse av hvor vanskelig det er å forholde seg til all informasjon – og desinformasjon, og alle sprikende politiske signaler. Utgangspunktet mitt er at de unge har rett til å vite om alvoret i verden. Samtidig er det min oppgave å peke på løsningene – der vi som samfunn gjør de riktige tingene, og ikke fortsetter med «for lite for seint»-leken.
– Klimautfordringene er komplekse, men for Svein Tveitdal er det viktig å forenkle og gå til sakens kjerne: – Skal vi hindre at klimaet løper løpsk, og samtidig stoppe det enorme globale naturtapet, må vi raskest mulig bort fra kull, olje og gass og over på vann, vind og sol, kjernekraft og jordvarme. Vi må bygge opp igjen mer av skogene og biomangfoldet i verden, og merk: – Alt dette er teknisk og økonomisk mulig å få til. Vi må bare ta makt fra noen særinteresser som alt for mange politikere har lytta alt for mye til alt for lenge. For dagens unge er dette en rettferdighetssak, det er jo ikke de som har skapt de krisene og det kaoset menneskeheten nå står oppe i!

– Enda litt verre enn vi trodde

Etter foredraget, og i samarbeid med læreren deres fikk vi anledning til å snakke med fire av elevene. Hva tenker de om det de har fått høre? Blir det litt for skummelt når Tveitdal forteller om faren for to og tre grader global oppvarming, om havstigning og ekstremværet som kan bli normalen i deres levetid? Hva kan vi gjøre og hvem skal skal ta ansvar – både for vår egen framtid og for andre mennesker i verden, som allerede er hardt rammet?
– De fire er unisont enige om én ting: Det er skremmende, og en god del verre enn de hadde trodd, hvis utviklinga får lov å fortsette slik Svein har forklart. Og det gjelder jo ikke bare klima, faktisk blir de enda mer skremt av å tenke på hvor mange dyrearter som står i fare for å bli utrydda, og hvor fort dette går. Slik kan vi ikke ha det, vi må gjøre noe med det! – Derfor var det fint at han la så stor vekt på det som kan gjøres, og at det finnes gode valg vi kan ta, sier Malene. Både hun og de andre synes det er veldig OK at de kan få besøk av sånne folk som Tveitdal, som har så mye livserfaring og vet så mye om hva det gjelder, og er så tydelig! Det som i hvert fall ikke nytter er å lukke øynene for fakta, det er feigt og da ender vi jo bare opp med å la alt ansvar fare. Og det har i hvert fall ikke de fire jentene på Vardafjell vgs tenkt å gjøre!
– Og hva med guttene? Er det tilfeldig at de fire vi møtte, alle var jenter? Det er jo det samme over alt, 80 prosent av medlemmene i Besteforeldrenes klimaaksjon er kvinner. Så kanskje er også utdaterte kjønnsroller en av hindringene som står i veien for å få til de samfunnsendringene vi trenger? – Spørsmålet får være utfordringen fra BKAs utsendte til Svein Tveitdal og neste gang han skal holde sitt viktige foredrag om «håp eller katastrofe»!

Fire samfunnsbevisste skolelever, 16 og 17 år gamle: Malene øverst til venstre, deretter Melissa. Live og Vilde.

Svein Tveitdals foredrag kom i stand på initiativ fra den lokale gruppa av Besteforeldrenes klimaaksjon. Fysikklærer Eldrid Svåsand satte pris på besøket, med et tema som går rett inn i undervisninga, fortalte hun oss. På forhånd hadde elevene utarbeidet en rekke spørsmål til foredragsholderen.