Geotermisk energi har til no spela ei beskjeden rolle for norsk energiforsyning. Men dette både kan og bør vi snart gjere noko med, meiner fysikklærar Arild Noven. Då kan dei store inngrepa som følgjer med utbygging av vindkraft og mykje anna fornybar kraft, erstattast av lite konfliktfylte og meir robuste energitiltak, til glede for alle.
Geotermisk energi er utan CO2-utslepp. Til forskjell frå energi frå vind og sol, der produksjonen varierer og går opp og ned med værforholda, er den energien vi hentar fra berggrunnen dessutan ei stabil kjelde, som kan operere på full kapasitet dag og natt, året rundt. Og den kan gje oss både varme og elektrisitet, forklarar Arild Noven. – Grunnvarme eller bergvarme vert henta opp frå nokre hundre meters djup, og varmevekslar i kombinasjon med varmepumpe sørgjer for både varmt tappevatn og oppvarming gjennom golv- eller radiatorvarme. Djup geotermisk energi produserer elektrisk straum i tillegg til varme, og her vert varmen henta fleire tusen meter ned i berggrunnen.
Arild Noven er lektor i matematikk, fysikk, naturfag og norsk, og vi møter han på Åsane vidaregåande skule i Bergen. Det store flotte skuleanlegget sto ferdig for fem år sidan, og vert oppvarma ved overskotsenergi frå bergvarmeanlegget ved eit stort kjøpesenter i nærleiken. Den slags løysingar har vi fleire stader i landet, fortel Arild Noven. Men i sum vert det smått og mykje mindre enn i Sverige, som produserar 30 gonger så mykje. Årsaka er blant anna at vi lenge har hatt rikelig tilgong på billig og rein vasskraft.
– Slik er det ikkje lenger. Med aukande energikostnader, samstundes som vi treng mykje ny elektrisitet for å kunne fase ut all bruk av fossil energi, må vi tenkje nytt. Vindkraft på land er for arealkrevjande og for kontroversielt, havvind vert for dyrt og komplisert, og solkraft har lite å bidra med i eit vinterland som Noreg.
– Og det er jo difor mange no peiker på moderne kjernekraft som den beste løysinga. Her har det skjedd ein heil liten haldningsrevolusjon i gamlelandet, – 60 kommunar står klare til å ta imot kjernekraftverk. Kvifor vel du ikkje dette i staden for?
– Av fleire grunnar, men først og fremst fordi det vert for dyrt og tek for lang tid å byggje. Vi treng ny kraft dei næraste 10-15 åra, det kan ikkje kjernekrafta gje oss. Dessutan er det framleis utryggleik knytt til produksjon og avfallshandtering. Kjernekraftverk er også angrepsmål nummer ein i ein krigssituasjon. Desse ulempene gjeld òg dei nye modulære reaktorane (SMR) som mange har så store – og etter mitt syn urealistiske – forventningar til. Fordelen med kjernekraft er at det tek liten plass og ikke er så øydeleggjande for natur og landskap som vind- og vasskraft. Men det same gjeld geotermisk energi, som kan realiserast mykje fortare og enklare – om vi er villige til å satse på det.
Arild Noven seier at bergvarme har eit svært stort uutnytta potensial. – Over halvparten av all elektrisitet vert i Noreg brukt til oppvarming, og ved å erstatte ein del av dette vil mykje straum kunne frigjerast til andre formål. Forskarar har rekna ut at det kan dreie seg om 20 terrawattimar per år på kort sikt, og 40-50 TWh fram til 2050. Og då er vi jo langt på veg i mål med det som vert rekna som Noregs energibehov – utan store, skjemmande og konfliktskapande inngrep. Og vi kan setje i gong i morgon.
– Då snakkar vi framleis berre om grunn geotermisk energi eller bergvarme, med boring av hol ned til nokre hundre meter. Men så seier du at det òg er mogleg å produsere elektrisk straum på dette viset, ved å hente opp energien frå store djup?
– Det er rett. Det er mogleg å byggje effektive geotermiske kraftverk om vi går ned på 4-5000 meters djup – slik vi har stor ekspertise på her til lands. Problemet er at det i slike brønnar er lett å kome i kontakt med sterkt kontaminerte og etsande vassforekomstar, med ein temperatur på mellom fem og seks hundre grader. Faren er då stor for skader på varmepumper og varmevekslarar, og det heile vert vanskeleg å handtere, viser det seg. Men her skjer det no mykje reint teknologisk, og ein er i gang med lovande forsøk med nye måtar å ta opp energien på som unngår slike problem. Vi kjem truleg til å sjå forsøk med det i Noreg i løpet av få år, og eg meiner avgjord at det er noko vi bør satse på, og som vi har dei beste forutsetningar for.
Når vi høyrer på Arild Noven er det lett å bli fasinert – av moglegheitene som i dag ikkje vert utnytta, men som faktisk kan vere løysing nummer éin for å skaffe oss den elektriske straumen vi treng for å gjere Noreg til eit tilnærma nullutsleppssamfunn i 2050. Kva er det vi ventar på! – Eller er det noko vi ikkje har teke med i berekningane, som gjer at nissen følgjer med på lasset, og vi har nye miljøkonfliktar i vente? – Nei, hevdar han, geotermiske energianlegg vil ikkje på noko vis representere eit ressurs- eller eit avfallsproblem. Det krev ikkje store anlegg i form av vegar eller anna infrastruktur, og det kan tilpassast lokale behov, og er utan noko slags sikkerheitsrisiko. – Eg veit ikkje nokon form for energiproduksjon som har lågare miljøavtrykk enn geotermisk energi. Problemet er at i Noreg har vindkraftbransjen klart å slå kloa i nesten alt som er av støtteordningar for fornybar energi. Så her er det ein jobb å gjere, det er klårt. Vi må rett og slett få norske politikarar til å reorientere både seg sjølve og pengestraumane!
Arild Noven utanfor det nye bygget til Åsane vgs, som nesten i sin heilskap vert oppvarma frå bergvarme. Foto: H Wiik
Spennende og framtidsrettet. Underlig at vi ikke har gjort mer av dette før.
Veldig viktig innspill. Utrolig at ikke dette i langt større grad er oppe ii den offentlige debatten om alternativ energiproduksjon.
Godt at oppmerksomheten på alternative energikilder vedlikeholdes!
Jeg håper bare at begeistret markedsføring ledsages av god analyse av risiko knyttet til massiv utnyttelse.
Selv om det kan se ut som bergvarme er uten bivirkninger, vet vi at det ikke er sant i absolutt forstand – på samme vi som vi ser med utnyttelsen av alle andre energikilder – og når utnyttelsen blir uten magemål, har vi jo erfart at det følger problemer med! (Drivhuseffekt fra fossilt, arealbruk til sol, støy med vind, …)
Hva skjer om et stor området utvikler massiv bruk av bergvarme – f.eks. tilsvarende 0.1KW/m2 over lang tid?
Vil da endringene i jordskorpa og underliggende smeltemasse føre til uforutsigbare forandringer som vulkanutbrudd – eller..?
Hvis det fins faglige analyser av slike spørsmål, bør de evt. gi oss hjelp til å tøyle appetitten.
Fremdeles er vel redusert forbruk det snilleste mot kloden
Hei Karl Martin,
Bergvarme er grunn geotermisk energi, og borehola er typisk 200 – 300 m djupe. Då er det ingen fare for verken vulkanutbrot eller jordskjelv.
Når det gjeld djup geotermisk energi derimot, så er det fare for å utløysa mindre jordskjelv dersom ein borer nær gapet mellom tektoniske plater. Dette er ein sjølvsagt klar over og prøver å unngå ved grundig seismisk og geologisk analyser før ein startar boringa.
Nye metodar, bl.a. utvikla av det kanadiske selskapet Eavor, unngår denne risikoen ved å bora i solid fjell langt frå slike problematiske område Teknologien er basert på konduksjonsvarme i lukka system.
Dette viser bare at straks man skraper i overflaten (både på ideen og jordskorpa) viser det seg at faremoment finnes – akkurat som med f.eks. thorium-basert kjernekraft. Det betyr ikke at jeg er imot bergvarme som alternativ, men det fins grunn til å være varsom, også med utbygging også av denne energien.
Det skulle tatt seg ut!:
At hvilket som helst fattig land, hvilken som helst kommune eller bedrift, eller en litt pengesterk person skulle kunne skaffe energi/ strøm uten å ødelegge natur og miljø – og at det kunne bli kommersielt, lønnsomt og ikke behøve statsstøtte 🤣😘
Tankevekkende ideer og synspunkter. Jeg støtter mye av det som skrives av Arild Noven, men det er behov for å rydde litt i begrepene:
Først og fremst bør det skilles klart mellom termisk energi og elektrisk energi. Termisk energi er hovedsaklig i form av varmt vann som brukes til oppvarming, mens elektrisk energi er «alt annet». (bortsett fra fossil energi i form av bensin og diesel)
-Bergvarme gir bare termisk energi som brukes i stor grad i norske bygg idag, og det har en gledelig økende tendens. Ved å bore ned til ca 200 m kommer man til en sone som har tilnærmet konstant temperatur året rundt. Denne temperaturen er ca årsmiddeltemperaturen på stedet feks +5 gr. Ved å benytte kollektorrør i borehullene og kjøre dette inn på en varmepumpe kan temperaturen løftes til feks 50-60 gr. Bergvarme kan ikke brukes til å produsere elektrisitet, men den kan frigjøre bruk av elektrisitet ved å bytte ut el.panelovner med radiatorer eller konvektorer. Å bytte fra panelovner til radiatorer i et eksisterende bygg er et kostbart tiltak og det blir vanskelig å finne økonomiske lønnsomhet i slike prosjekter.
-Geotermisk energi, derimot, hentes fra større dyp og til mye høyere temperatur. Denne høye temperaturen gjøre at det kan produseres elektrisitet via dampturbin og generator. Island har geotermisk energi helt oppe i overflaten og 30 % av deres elektrisitetsproduksjon kommer fra fra dette.
Å sammenligne ovennevnte energikilder med vind- og solkraft blir feil, da dette er ustabile kilder. Vi trenger stabile energikilder 24/7 året rundt. Selv om kjernekraft fortsatt har noen negative sider har jeg stor tro på at dette vil være fremtidens løsning, eller en del av løsningen. At det vil ta 10-15 år å bygge slike, er ikke noe argument. Regjeringen må snarest starte opp en utredning om dette.
Hei Karl Martin,
Det er ingen fare for å utløysa jordskjelv ved bergvarme. Her borer ein sjeldan djupare enn 300 m.
Det er først ved djup geotermisk energi, også kalla geotermiske kraftverk at denne faren kan oppstå nær tektoniske plater. Ved bruk av Eavor-teknologi med lukka sløyfe, er denne risikoen bortimot null.
Knut Jonassen,
Om du les artikkelen, vil du sjå at eg skiljer klart mellom bergvarme og djup geotermisk energi, og at sistnemnde produserer straum i tillegg til varme.
Geotermisk energi er eit samleomgrep for både grunn (bergvarme) og djup geotermisk energi.
Når det gjeld kjernekraft, er eg ueinig med deg, og viser til ein kronikk eg skreiv i Klassekampen 23. mars med tittelen «Akademisk radiofili».