
Med stort flertall vedtok årsmøtet i Moss å åpne for at Besteforeldrenes klimaaksjon unntaksvis kan bruke sivil ulydighet som aksjonsform. Å delta i en slik aksjon vil fortsatt være et personlig ansvar, men nå kan du gjøre det med rød hatt, hvis landsstyret kommer til at uerstattelige miljøverdier og menneskerettigheter er alvorlig truet.
For ti år siden vedtok årsmøtet i Skien, nesten enstemmig, at «sivil ulydighet er ikke en aksjonsform for BKA som organisasjon». Siden har diskusjonene gått i organisasjonen – som i 2025 har falt ned på en mindre kategorisk uttalelse og annen konklusjon. Fortsatt er det slik at BKA så langt som mulig skal unngå å ta i bruk sivil ulydighet, understreket styreleder Linda Parr i sin innledning til årsmøtet i Moss. – Men vi åpner for at vi i helt spesielle situasjoner kan støtte eller selv arrangere aksjoner som innebærer ikke-voldelig sivil ulydighet. Da må andre muligheter ha vært forsøkt først, og det blir opp til landsstyret å ta den endelige avgjørelsen. Medlemmer vil selvsagt stå fritt til å delta eller la være å bli med på aksjonen.
Under debatten prøvde tidligere styreleder Halfdan Wiik å få årsmøtet til å holde fast på det gamle vedtaket, begrunnet med at BKA skal være en tydelig tverrpolitisk bredde-organisasjon med plass for alle. – Men det var åpenbart at jeg ikke hadde stemninga på min side og ikke nådde fram, sier han. – Det visste jeg for så vidt på forhånd, det har lenge vært klart at flertallet ville ha et vedtak som går lenger.
BKA årsmøte 2025 – uttalelse om sivil ulydighet (Moss 26.04.2025)
Sivil ulydighet er et samvittighetsbasert, ikke-voldelig lovbrudd som er utført med det formål å få til en endring i lover, politikk eller andre offentlige bestemmelser eller vedtak.
Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) vil påvirke samfunnet gjennom kritiske innspill, dialog og folkelig aksjonering. Vi ønsker å utfordre allmennheten, oppmuntre til nødvendig handling og øke presset på politikere, næringsliv og andre samfunnsaktører.
I BKA forstår vi all uro og fortvilelse, ikke minst blant de unge. I vår formålsparagraf har vi skrevet at «den menneskeskapte globale oppvarmingen er en etisk og eksistensiell utfordring». Vi innser derfor at noen kan velge kontroversielle aksjonsformer. Vi vil ikke på prinsipielt grunnlag avvise enhver bruk av sivil ulydighet, så lenge det er i tråd med verdiene vi selv står for. Andre organisasjoners bruk av ikke-skadelig sivil ulydighet skal ikke være til hinder for støtte til og samarbeid med dem.
Generelt vil BKA fremholde viktigheten fredelige demonstrasjoner har for demokratiet vårt, som uttrykk for ytringsfriheten og forsamlingsfriheten. Dette er i pakt med Grunnloven (§ 100 og 101), Den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs konvensjoner om sosiale og politiske rettigheter.
BKA vil i utgangspunktet unngå sivil ulydighet. I særlige situasjoner kan landsstyret likevel åpne for at BKA bruker sivil ulydighet, for å forhindre brudd på Grunnlovens § 112. Dette innebærer at:
- Sivil ulydighet er for å fremme sak, ikke for å skape oppmerksomhet om aksjonsform.
- Sivil ulydighet skal være siste utveg i store saker når andre påvirkningsformer er prøvd.
- Aksjonene er fullt ut ikke-voldelige. Deltakerne skal ikke utsettes for risiko de ikke er forberedt på.
- Ingen er forpliktet til å delta, og deltakere kan trekke seg når en vil. Aksjonene må være godt planlagt, og deltakerne best mulig forberedt. En må være oppmerksom på helsemessige forhold.
- Landsstyrets åpning for deltakelse i en sivil ulydighetsaksjon skal ledsages av grundig informasjon til alle medlemmer.
- Deltakere i en sivil ulydighetsaksjon skal ikke fremstå som medlemmer av BKA dersom landsstyret ikke har åpnet for slik deltakelse.
Siden dette er skrevet på 1.mai,kan det være på sin plass å minne om at kampen for 8-timers arbeidsdag er årsaken til at 1.mai ble innstiftet som internasjonal demonstrasjonsdag. Kravet ble innfridd i Norge i 1919.
Bruk av sivil ulydighet går langt tilbake i tid. For eksempel Jesus var vel en person som tok denne metoden i bruk.
For å gjøre en lang historie kort,vil jeg trekke fram Henry Thoreau.Han var en amerikansk forfatter,filosof og friluftsmann.Fra 1845 til 1847 bodde han alene i ei hytte i skogen.Han utga ei bok om livet sitt der (Walden – Livet i skogene).Senere skrev han den kjente boka «Sivil ulydighet»,som blant annet er et oppgjør med krigen mot Mexico.
Boka har inspirert Gandhi som brukte sivil ulydighet i kampen mot imperialisme og kolonialisme,og Martin Luther King i borgerrettsbevegelsens kamp mot rasisme og undertrykking.
Henry Thoreau arbeidet også for menneskerettigheter og for opphevelsen av slaveriet.
Sivil ulydighet har blitt brukt av mange i Norge opp gjennom tidene.Lærernes motstand mot nazifiseringen av norsk skole, er et viktig eksempelpå det .Kamp for natur og urfolks rettigheter som Mardøla,Alta-Kautekeino og Fosen -aksjonen,er kjente tilfeller.
Under den berømte demonstrasjonen i Birmingham,Alabama,i 1963,skreiv Luther King:”The teaching of Thoreau came alive in our civil rights movement,indeed,they are more alive than ever before.”
Jeg takker BKA Tromslaget for det grundige arbeidet til forberedelse av sitt endringsforslag, 22.03.2025 til definisjon og uttalelse om sivil ulydighet fra landsstyret pr 30.09.2924. Godt arbeidet!