Solceller og solenergi blir ofte sett som et særlig klimavennlig alternativ, – som det bør satses mer på i Norge. Men dette er heller tvilsomt, hevder BKAs fornybargruppe. Vi må regne inn utslipp fra hele produksjonskjeden, vugge til grav, og da går det lett i minus for både klima og natur! Det finnes en rekke mer bærekraftige løsninger.
Klimaproblemet er globalt, og vi kan ikke se kun på den nasjonale utslippsstatistikken, sier Kjell H. Sivertsen, elektroingeniør og aktivt medlem av fornybargruppa i Besteforeldrenes klimaaksjon. – Hvis klimatiltak her på berget øker utslipp andre steder i verden, er vi jo like langt!
Norsk industri var tidligere langt framme i produksjon av solceller. Men som på mange andre industriområder med serieproduksjon så sliter firmaene med lønnsomheten. Flere har vært nødt å bite i gesset, og i desember 2024 ble Norsun i Årdal, den siste norske – og siste europeiske – produsent av såkalte wafere, lagt ned.
– Dermed er vi nesten utelukkende henvist til import fra Kina, noe som får store konsekvenser. Det dreier seg om en svært energikrevende produksjonsprosess, der det i all hovedsak brukes kullkraft. Solkraft er grunnleggende fornuftig, og klimaregnskapet kan til tross for dette gå i pluss i andre deler av verden, der man har flere soltimer. Men ikke her i Norge, der ny produksjon av solstrøm også må sammenlignes med det vi har av nettstrøm, som er den reneste som finnes i Europa, og basert på vannkraft.
– I klartekst, og for å sette det på spissen, så betyr dette at hvis vi i Norge kjøper og installerer solceller fra Kina, for å erstatte den strømmen som er i nettet, så vil globale klimagassutslipp totalt sett øke og ikke minke, sier Sivertsen.
– Det er en konklusjon som mildest talt vil overraske mange i Norge, også i miljøbevegelsen, som har vært store tilhengere av mer solkraft. Dessuten er jo Kina også et foregangsland når det gjelder utvikling av fornybar kraft. Det må vel bety at regnestykket kan gå i pluss likevel, om noen år?
– Her må vi følge med, så klart. Men hvis Kina skal erstatte all kullbasert energiforsyning med fornybar strøm, må de bygge ned enorme landarealer. Det vil går på bekostning av natur, erosjon og matforsyning. Jeg tror de i stedet kommer til å satse enda tyngre på atomenergi, som tar 20-30 år bygge ut. Men altså, hva som har skjedd så langt fram i tid er ikke lett å spå om. Verden og teknologien er jo i radikal endring på mange områder. Vi må uansett primært tenke på hva som skal satses på fram mot 2050, da Norge skal være et lavutslippssamfunn. Energiøkonomisering og alternativer som bergvarme vil her kunne spille en sentral rolle.
– Ny energi vil selvfølgelig alltid komme på bekostning av noe. Hvis jeg har forstått deg riktig, er du og fornybargruppa også bekymra for det som kan bli av naturinngrep i Norge, dersom myndighetens ambisiøse mål for solkraft skal bli noe av?
– Ja, bakkemonterte solkraftverk i naturen vår bekymrer meg stort! Fra 1. juli i år blir det nesten frislipp, da trenge utbyggerne ikke lenger konsesjon fra NVE for anlegg på inntil 10 MW. Store skogs- og beiteområder kan bli bygd ned, naturfragmenteringa vil øke og skadene på biologisk mangfold kan bli uopprettelige. Fornybar energi er aldri så uskyldig som det kan høres ut til!
– Men hva sier du til alle dem som har installert solcellepaneler på hus og hytter og fritidsbåter, osv.? De har vel ikke bare gjort noe dumt og kasta bort penger?
– Nei, jeg mener ikke det, selvfølgelig. Særlig ikke der vanlig strømnett mangler. For hytter og steder som ikke har andre alternativer enn bensin/diesel-aggregater er jo dette en stor fordel å få faset ut, – det kan gi gevinster både med tanke på klima, natur og kostnader, og spesielt hvis alternativet er å legge kabler og bygge ut nett.
- SE MER om hvorfor fornybargruppa ikke tilrår installasjon av solkraft i Norge:
BKAs faktaark om strøm fra solceller - SE OGSÅ: Sammenlikning av de ulike fornybar energi-alternativene mht. klimaeffekt
Bruken av kull er den skjulte baksida av det moderne solenergi-eventyret i Kina. Det må med i regnestykket, mener BKAs fornybargruppe. Fra Pixabay
Her stiller jeg gjerne et spørsmål om fornybargruppa ikke tar en for generell og forhastet konklusjon. At kullkraft brukes til å produsere solcellepaneler i Kina i dag, betyr vel ikke at det alltid vil være slik. Dessuten har Kina i dag en formidabel vekst av ren energi og nærmer seg slutten av kull-alderen. At det brukes natur til å produsere solcellestrøm, betyr ikke at det ikke finnes enorme tak-flater og andre velegna steder for solcellestrøm med stort potensiale, sjøl i Norge? I tidsskriftet «Nature climate change» 7. mars i år presenteres til og med en beregning av at «fotovoltaisk elektrisitetsproduksjon på tak faktisk kan dempe global oppvarming» (se henvisning på Carbon brief 10.3.)
Verden har vel ingen viktigere energikilde enn sola. Det gjelder bare å fange denne energien på det mest skånsomme vis.
Takk for innspill!
Vi i energigruppa har også inntil nylig vært positiv til solceller på tak i Norge og ble overrasket over det vi fant ved en nærmere gjennomgang (- som vi har brukt det siste halve året på): At solceller i Norge i dag ikke kommer ut med en klimagevinst.
Mye av svaret ligger i det faktum solcellene har med seg en stor ryggsekk med klimagassutslipp når de kommer, og at Norge har få soltimer og har en alternativ strøm som er renest i Europa, se forklaringer i faktaarket vårt. Vi baserer oss på nyere forskning og seriøse kunnskapskilder.
Ellers viser energistatistikken at Kinas nettstrøm pr. i dag har en utslippsfaktor på hele 582 g CO2/kWh, og den bedrer seg med bare 1-2 % pr år. I fjor åpnet de faktisk to nye kullkraftverk i uka, og disse kommer ikke til å bli stengt på mange år, men de har som mål å nå maks-verdi i løpet 2030. Altså ser Kina ut til å være langt fra slutten av kullalderen, dessverre.
Kina leder an den teknologisk utviklingen, og de har stort forsprang på alle områder. Om det kan gjøres teknologiske framskritt som endrer bildet, det får tiden vise. Og som vi sier i faktaarket: «EU har som mål å ta over 40 % av solcelleproduksjonen innen 2030, men det vil kreve solide støtteordninger eller tollmurer»
En kort forklaring på vårt standpunkt: Vi konsentrerer oss først og fremst om klimaeffekten av cellene, og vi ser på utslippene gjennom livsløpet til cellene fra vugge til grav (produksjon, transport, montasje og demontering – LCA). FNs klimapanel oppgir en utslippsfaktor på 48 g CO2/kWh, og da er verken gruvedrift og gjenvinning innregnet. Norsk nettstrøm, som er alternativet til strøm fra cellene, har en utslippsfaktor på bare 15 g CO2/kWh. Norsk nettstrøm er altså mer enn tre ganger så ren. – Og den kommer vi til å ha overskudd av fram til 2050 iflg. NVE.
Våre regneark viser at hvis regnskapet for solceller plassert både på tak og i natur skulle gå i balanse i Norge, måtte cellene ha en levetid på over 80 år (deres oppgitte levetid er 30 år). Ellers har vi regnet på data for tre solkraftverk som alle beslaglegger skogarealer. Regner vi inn skoghogging og tapt klimagassopptak, må de faktisk produsere strøm i rundt 150 år for å gå i balanse. Og det er selvsagt umulig.
Ang. effekten av solceller på tak på global oppvarming så ser vi konklusjonen i rapporten. Men for solceller i natur er effekten den motsatte (albedoeffekten); den globale temperaturen stiger siden overflaten på cellene er svart og absorberer varme (IPCC bekrefter dette).
Vi er enige i at solenergi er viktig å utnytte, og gjerne på tak som du sier. Solfangere er et godt alternativ, disse produseres faktisk også i Norge og er supereffektive (inntil 90 % virkningsgrad). Kombinert med jordvarme, jordtermos, varmepumpe ol. har disse et fantastisk potensiale som vi burde ha satset mye mer på. Men myndighetene er dessverre ikke på den banehalvdelen, sikkert på grunn av kunnskapsmangel – og kunnskapsvilje.
Når konklusjonen er at Norge burde satse på jordvarme, jordtermos og varmepumper i stedet for solceller, så lurer jeg på om energigruppa nå fortsetter sitt arbeid i form av å utarbeide en plan for hvordan vi skal få myndighetene med på dette og over «på riktig banehalvdel» i kampen om å få mer bærekraftig energi?
Jeg stusser litt over at det henvises til at vi ikke har nok soltimer i Norge. Såvidt jeg vet er det tilstrekkelig med dagslys ikke nødvendig med solskinn for å produsere strøm. Det er tilfelle for mitt private solcelletak montert i stedet for takstein i 2020. Det produserer mer enn jeg behøver så overskuddet selges fortløpende videre. Nå er det dessuten kommet batterier hvor man kan lagre denne overskuddselekrisiteten slik at den kan tas i bruk når det er mørkt eller det ligger sne på taket.
Jeg syns Fornybargruppa har gjort en grundig og nyttig analyse. Jeg ble ikke særlig overrasket over at det sjelden er lurt å produsere elektrisitet fra solceller i Norge, men det er fint å få det dokumentert. En liten innvending kan være at det står lite om forbedringer innen solenergi. For eksempel gikk klimagassutslipp ved produksjon av solpaneler ned med 45% fra 2011 til 2021. Virkningsgraden øker og en begynner å få tak på gjenbruk av solceller. Men uansett forbedringer bør nok solceller spille en svært beskjeden rolle i Norge.
Jeg hadde imidlertid gjerne sett at det kom tydeligere frem at Norge er i en helt spesiell situasjon. I intervjuet sier Sivertsen forsiktig: «Solkraft er grunnleggende fornuftig, og klimaregnskapet kan til tross for dette gå i pluss i andre deler av verden, der man har flere soltimer.» Jeg ville sagt at i de fleste andre land er situasjonen en helt annen.
Et par eksempler fra viktige land: I USA er gjennomsnittlig utslipp ved produksjon av elektrisitet omtrent 370g CO2 per kWh, altså 9 ganger så mye som gruppen angir for takplassert solstrøm. Det er også viktig at CO2-utslippet ved elektrisitetsproduksjon gjerne er høyest i juli og august på grunn av stort behov for kjøling. (IEA – Clean Energy Market Monitor, November 2024).
I India er utslippene ved elektrisitetsproduksjon enda høyere, omtrent 700g CO2 per kWh. Her variere utslippene ved slik produksjon lite gjennom året.
Det er derfor liten tvil om at solenergi må spille en stor rolle ved en (forhåpentlig) kommende omlegging av energiproduksjonen. Mange steder er solenergi nå det billigste alternativ for ny elektrisitet. Dette er i overenstemmelse med analyser som World Energy Outlook fra IEA. Med referanse til Rolf Jacobsen: Norge er også her «Anderledeslandet».
Takk for svar!
Kritiske blikk er nyttig for å oppnå forbedringer. Jeg er likevel redd for at Fornybargruppa framstår som en entydig motstander av solcelle-strøm nå og i framtida med sin vinkling. Når det sies at «det er høgst tvilsomt» at dette er et godt klimavennlig alternativ, – og derfor knapt bør satses mer på i Norge, virker synspunktet først og fremst destruktivt. Etter min mening trenger slike potensielt rene energiformer push for å fremmes. Teknologien og produksjonen er fortsatt under rask forbedring slik det er vanlig når ny teknologi tas i bruk. Innvendingene som er blåst opp i artikkelen bidrar til negative holdninger og peker ikke på konstruktive forbedrings-muligheter. Norge er fortsatt sinke når det gjelder utnyttelse av ulke former for solenergi, og det synes jeg er unødvendig.
Hei alle saman.
Tusen takk for mange gode innspel. Eg vil kome med ein kort kommentar om arbeidet i fornybargruppa slik eg ser det i alle fall.
Gruppa forsøker å få fram eit tydeleg bilde av at vi i Noreg ikkje har energikrise. Vi kan spare, effektivisere og prioritere og sjølvsagt ikkje kaste bort energi på elektrifisering av oljeinstallasjonar, bitcoinfabrikkar, datasenter osv.
Vi prøver å presentere fakta omkring fornybare energikjelder. Det er viktig å sjå heile bildet, og lisvløpsanalyser er viktige: Utslepp og naturøydeleggingar ved gruvedrift, materialforbruk, produksjon, transport og ikkje minst avvikling/skroting eller evt. gjenbruk.
Gruppa ønskjer spesielt å fokusere på fornybare energitiltak som medfører små eller ingen naturinngrep: Jordvarme, sjøvarme, energisparing effektivisering, varmelagring i fjellgrunn, elektrifisering av transport til lands og til havs, oppgradering av eksisterande vannkraftverk.
Dessverre har både jordvarme og sjøvarme altfor lite fokus i samfunnsdebatten, så her kan BKA og gruppa gjere eit viktig arbeid.
Spørsmål om naturbruk, energibruk/energiprioritering, vekst/forbruksvekst og fordeling/omfordeling blir i stor grad politiske vurderingar. Vi trur at gode faktagrunnlag blir viktige også her, ikkje minst for media og journalistar.
Vi kan vone at debatten tek seg opp framover, vi skal i alle fall prøve så godt vi kan å spreie informasjon og faktagrunnlag
Her er et samlesvar på flere kommentarer:
Hei Ingjerd.
Jo, energi/fornybar-gruppa jobber på, og vi prøver å påvirke ved å sende ut info til de vi tror kan være lydhøre, men her må vi nok ha hjelp fra hele organisasjonen. Se ellers hva Ola har svart.
Du nevner at du har mer enn nok soltimer på ditt takanlegg for ditt behov, og det stemmer nok.
Vi har i liten grad berørt det økonomiske aspektet ved cellene, vi har hatt fokus på klima. Hvis du vil lese noe om lønnsomhets-vurderinger, se Bøhren og Gjærums forskningsartikkel under kilder på faktaarket. – Du nevner også batterier, det kan kanskje være lønnsomt, ikke vet vi. Men baksiden av den medaljen er også økte klimagassutslipp.
Hei Hans Martin.
Takk for kommentarer, og bra du setter pris på vårt arbeid!
Ja, jeg er enig i at uttalelsen om solkraft i andre deler av verden kom litt skeivt ut; det var ikke akkurat slik jeg mente det. I vårt faktaark på side 2 nederst står det:
«Resultatet blir annerledes for land lengre sør for oss, som har flere soltimer og nettstrøm med høyere utslippsfaktor (EU: 242 g CO2/kWh).»
En annen ting er også viktig å vite: IPCCs faktor på 48 g CO2/kWh som vi har brukt, er helt sikkert for lav. Bakgrunnen er at flere prosesser ikke er inkludert i tallet, vi kan ramse opp gruvedrift og transport til/fra smelteverk, og gjenvinning/smelting av selve silisiumdelen til ny råvare er ikke på plass enda (IEA innrømmer dette). På grunn av dette og andre faktorer mener italienske forskere at utslippsfaktoren for solceller mer sannsynlig ligger på 170-250 g CO2/kWh. Da begynner vi å snakke om utslipp som nærmer seg fossile energikilder som LNG, hvis dette er tilfelle.
–Vel, vi skal prøve å følge med på utviklingen, og faktaarket vil bli oppdatert jevnlig.
Hei Finn Bjørnar
Vi skjønner at du er betenkt over at synet på solceller blir negativt, men husk at vi tar for oss situasjonen i «annerledeslandet» Norge her.
Vi må forholde oss til fakta og ny kunnskap, og der føler vi at vi har en moralsk forpliktelse til å si i fra når vi mener noe er på feil spor. Vi følger med på rapporter fra bla. IEA og IPCC (FNs klimapanel), norsk og internasjonal forskning (se kilder).
– Ellers er vi enige i at solenergi bør utnyttes, men da helst via solfangere, gjerne i kombinasjon med grunnvarme og varmepumper. Og vi mener solceller kan anbefales klimamessig i Norge der de erstatter diesel/bensin-aggregater.
Jeg er medforfatter på forskningsrapporten og læreboka som faktaarket for solstrøm viser til i kilde 6 og 7. I teksten over her gir Kjell H. Sivertsen en korrekt og klar gjengivelse av våre funn om effekten på utslipp og økonomi av solstrøm på norske boligtak.
Personlig la jeg 29 solceller på hustaket mitt i 2019. Da tvilte jeg på at det var økonomi i dette prosjektet, men gjennomførte det lell fordi jeg trodde det ville gi stor klimagevinst for mine barnebarn.
Forskningen vi gjorde et par år senere viste at jeg hadde rett om økonomien, men tok helt feil om utslippet.
De to feilene jeg gjorde om utslippet er Sivertsen innom i sin analyse. For det første undervurderte jeg det store utslippet som skjer når solpanelene lages, typisk med svært skitten strøm. For det andre overså jeg at når panelene leverer strøm fra taket mitt, erstatter ren solstrøm nesten like ren vannkraft. Denne utslippsreduksjonen når solpanelene driftes viser seg å være mindre enn utslippsøkningen når panelene lages. I netto betyr dette at solstrøm på norske boligtak øker snarere enn reduserer klimautslippet.
Det jeg trodde var dårlig økonomi i solcelleprosjektet mitt fant støtte i forskningen vi gjorde. Senere har lønnsomheten falt ytterligere på grunn av de statlige ordningene med strømstøtte og Norgespris (fra 1. oktober). Fordi denne ordningen gjør det billigere å kjøpe strøm fra nettet, blir det tilsvarende mindre å spare på egenprodusert solstrøm. Forskningen vår viste også at ikke bare er privatøkonomien dårlig, men også samfunnsøkonomien.
På tross av mitt entusiastiske BKA medlemskap må jeg dessverre konkludere at utfra våre analyser vil solstrøm på norske boligtak tjene verken klimaet, huseierens økonomi eller samfunnets økonomi. For egen del lever jeg godt med at solstrøm er dårlig økonomi, men ikke med at solstrøm også er et tvilsomt klimatiltak.