Det er nå tre år siden Greta Thunberg satte seg ned foran den svenske riksdagen, i protest mot politikernes handlingsvegring. I dag er hun en verdensledende aktivist, som på vegne av sin generasjon krever klimatiltak som monner. – Hvor er våre virkelige ledere, spør hun i en artikkel i The Guardian, foran FNs klimatoppmøte i Glasgow.
FNs generalsekretær, António Guterres, kalte den ferske IPCC-rapporten om klimakrisen en «rød kode» for menneskeheten. «Vi er på kanten av avgrunnen», sa han.
Du trodde kanskje at disse ordene ville gå som en alarm gjennom verdenssamfunnet. Men, som så mange ganger før, skjedde ikke det. Fornektelsen av klimaproblemene og den økologiske krisen går så dypt at nesten ingen merker det lenger. Siden ingen behandler krisen som en krise, fortsetter de eksistensielle advarslene å drukne i en jevn strøm av grønnvasking og daglig bedøvende nyhetsstrømmer.
Likevel er det fortsatt håp. Men alt håp starter med ærlighet.
For vitenskapen lyver ikke. Fakta er krystallklar, vi nekter bare å forholde oss til dem. Vi nekter å erkjenne at vi nå må velge mellom å redde den levende planeten – eller vår uholdbare livsstil. Fordi vi vil ha begge deler.
Uansett hvor ubehagelig virkeligheten er, våre ledere har valgt å lukke øynene for hva som kreves. I stedet har de gitt oss tiår med passivitet. Tiår med bla, bla, bla.
(…)
Men håpet er her hele tiden. Fordi alt som virkelig trengs er en verdensleder eller en nasjon som bestemmer seg for å være ærlig, for å virkelig behandle klimakrisen som den krisen den er, og tar modige grep for å redusere utslippene i det tempo og det omfang som vitenskapen krever. Da kunne vi få en ny bevegelse – mot handling, håp, hensikt og mening.
The clock is ticking. Summits keep happening. Emissions keep growing. Who will that leader be?
Les hele artikkelen i The Guardian: There are no Climate Leaders yet
«The clock is ticking …» Greta Thunberg, 15 år, trådte fram for offentligheten første gang høsten 2018. Illustrasjon Knut Løvås / Klassekampen