Faren er overhengende for at verden fortsetter på «kode rød» etter klimatoppmøtet i Glasgow i november. Derfor er det én ting som nå teller – realistiske planer for kortsiktige utslippskutt som er til å stole på. Skal vi stoppe global oppvarming på 1,5 grader og sikre en bærekraftig framtid – må utslippene halveres på 8 år, sier Svein Tveitdal.
- Om Svein Tveitdal: Tidligere UNEP-direktør med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Blant veteranene i Besteforeldrenes klimaaksjon. Leder for Klimavalg 2013. Deltok for ForUM/BKA ved klimatoppmøtene i Katowice 2018 og Madrid 2019, og vil være til stede som akkreditert observatør i Glasgow.
Kan passere smertegrensen
Verden er ikke i nærheten av å nå Paris-målet. Så langt er det bare ett land, Gambia av alle, som ser ut til å ha det nødvendige ambisjonsnivået.
Derfor er det også få forskere som fortsatt tror vi klarer å begrense oppvarmingen slik det ble vedtatt på klimatoppmøtet i Paris 2015. Ikke fordi løsningene mangler, men fordi politikerne ikke følger forskernes råd. Allerede før 2030 kan vi komme til å oppleve år som er 1,5 grader varmere enn førindustrielt gjennomsnitt.
Med dagens politikk vil vi heller ikke klare å stoppe på 2 grader – som er smertegrensen i Parisavtalen. Det er en oppvarming som vil være katastrofal for mange. Maldivenes president Ibrahim Mohamed Solih sa på FNs generalforsamling forrige uke at forskjellen på 1,5 og 2 grader representerer en «dødsdom» for øya.
Men utsiktene er verre enn dette. Legger vi sammen ambisjonene som landene så langt har rapportert til FN, går vi ifølge generalsekretæren mot en oppvarming på 2,7 grader i dette århundret. En oppskrift på klimakatstrofe og derfor «kode rød». I tillegg kommer usikkerhet rundt «tipping points» vi ikke har nok kunnskap om. I en verden som er 2,7 grader varmere er det for eksempel fare for at verdens regnskoger kollapser og blir til savanner.
Vi snakker om en verden det er vanskelig å forestille seg. Vi må sette alle kluter til for at ikke dette skal bli våre barnebarns framtid.
Forstemmende og syltynt fra Norge
Da er det forstemmende å høre Jonas Gahr Støre si til AUF at det er uaktuell politikk å stanse leting etter mer olje. Direkte flaut er det at vår kommende statsminister ignorerer FNs klare anbefalinger om å stoppe oljeleting, med en finurlig og uriktig retorikk om at dette er en løsning på klimaproblemet. «Tragikomisk» kalles det i en leder i Dagsavisen 1. sept.
Den syltynne begrunnelsen som går på at vår norske oljeproduksjon er renere enn andres, er for det første ikke rett. Dessuten betyr en konkurranse om dette ikke mye i den store sammenhengen, da brenning av oljen står for 95 % eller mer av utslippene, selve produksjonen mindre enn 5 %.
Like tydelig som FN er på å stanse leting etter mer olje er de når det gjelder nødvendigheten av rask opptrapping av fornybar energiproduksjon. Årsaken til at prisene på kull, olje og gass (og strømprisene) nå er skyhøye, og langt over prisen på ny fornybar energi, er mangelen på det siste. Uten ny fornybar energiproduksjon vil fossilindustrien på kort sikt bli enda rikere, noe de selvsagt kjemper for, men kloden vil koke over.
Det statsminister Støre burde gjøre
Det blir spennende å høre Støres forklaring i Glasgow om hvordan leting etter mer norsk olje er bra for klimasaken, men troverdig blir den ikke. Helst vil han nok unngå å snakke om dette. En fremtidsrettet politikk for Norge bør være å slutte oss til forslag fra Danmark og Costa Ricas om en allianse for planlagt stans i olje- og gassproduksjon, og bruke statlige midler til rask opptrapping av fornybarproduksjon. Videre slutte å skyve oljearbeiderne foran oss for å forsvare fortsatt oljeproduksjon, men ivareta kompetansen og arbeidsplassene deres gjennom raskere grønn omstilling.
Slik kunne Gahr Støre se AUF i øynene med troverdighet på at han gjør det riktige for barn og barnebarn, sikre bærekraftig norsk økonomi på sikt og høste applaus i Glasgow, noe han selvsagt har lyst på. Det kommer ikke til å skje. Men snuoperasjonen kommer, også for Støre. Og da vil han ønske han hadde snudd før.
Ein veldig god oppsummering av situasjonen. Det ser ikkje lyst ut. Men eg kan sitere min venn Nils Faarlund som allereie for 30 år sidan uttalte. Det er for seint å vera pessimist.