Døra på gløtt for norsk veikart

  • EMNER:
  • PUBLISERT:
    torsdag 19. nov 2026
  • AV:
    Redaksjonen
svein på cop31
Tidligere FN-direktør og BKA-veteran Svein Tveitdal rapporterer fra klimatoppmøtet i Tyrkia.

Norge støtter det internasjonale arbeidet med et veikart for utfasing av fossil energi, men ønsker foreløpig ikke å lage sitt eget. I en samtale med Svein Tveitdal under COP31 vil klima- og miljøminister Sigrun Aasland likevel ikke avvise tanken. Hun framhever også Norges særlige rolle som oljeprodusent og pådriver for klimaomstilling.

Svein Tveitdal er tidligere direktør ved FNs miljøprogram UNEP, med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Under COP31 er han akkreditert utsending for BKA og Forum for utvikling og miljø, slik han også har vært ved tidligere toppmøter. Han skriver rapporter og kommentarer for nettsida.

Bred støtte – men noen land blokkerer

Utfasing av kull, olje og gass, hovedårsaken til klimagassutslippene, er en hovedsak på COP31. Brasils initiativ til et internasjonalt veikart har bred støtte, blant annet fra Norge og en rekke europeiske land.

Flere land følger også oppfordringen i forslaget om å lage nasjonale veikart. Frankrike, Tyskland og Nederland hadde allerede utarbeidet planer, mens Danmark, Finland og Irland har presentert sine under COP31. Portugal, Spania og Luxembourg har varslet at de vil følge etter.

Noen få land, med Saudi-Arabia i spissen, motsetter seg at veikartet skal inn i sluttvedtaket fra COP31. Ettersom beslutningene krever konsensus, kan et lite mindretall blokkere, og de vil sannsynligvis få sin vilje også denne gangen.

Under COP31 hadde jeg en samtale med klima- og miljøminister Sigrun Aasland om Norges rolle i arbeidet, hvorfor regjeringen ikke ønsker et nasjonalt veikart, og muligheten for at Norge kan bidra som brobygger.

Hvilke tidsfrister viser Støre til?

Under åpningen av COP31 uttalte statsminister Jonas Gahr Støre:

“We can bring the world on track. And Norway will do its part. We will cut emissions by 70-75 % by 2035. We will become a low-carbon society in 2050. We have established timelines for phasing out fossil fuels.”

Jeg spurte hvilke tidsfrister statsministeren viste til, og om de også gjelder norsk olje- og gassproduksjon.

Aasland viser til klimaloven og planene for gradvis utfasing av fossil energi i transport, industri og andre sektorer. Det er satt konkrete frister på flere områder, men ikke for norsk olje- og gassproduksjon.

Hvorfor ikke et eget norsk veikart?

På et møte med norske miljøorganisasjoner i Antalya sa Aasland at Norge allerede har de nødvendige klimaplanene, og at regjeringen derfor ikke ser behov for å utarbeide et eget veikart.

Jeg spurte om ikke et samlet norsk veikart likevel kunne styrke den internasjonale prosessen, slik Brasil oppfordrer landene til.
– Kanskje, kanskje ikke, svarer hun.
Aasland viser til eksisterende planer og strategier, blant annet klimameldingen, lavutslippsstrategien og Grønn bok.
– Jeg tror mer på å holde fokus på å kutte utslipp og forsterke klimapolitikken.
Hun mener det er viktigere å gjennomføre vedtatt politikk enn å utarbeide enda et dokument. Men hun legger til:
– Det betyr ikke at jeg er sterkt imot det.

Hun setter dermed døren på gløtt, men stiller spørsmål ved om enda en plan vil bidra til raskere omstilling.

Kan Norge bli en brobygger?

Jeg spurte om Norge kan bruke sin internasjonale posisjon til å bygge bro mellom landene som ønsker rask utfasing og land som frykter konsekvensene for energiforsyning, arbeidsplasser og statsinntekter.

Aasland viser til Norges deltakelse i Santa Marta-prosessen og mener vår særlige posisjon gir oss en viktig stemme.
– Jeg tror jo at mange tenker Norge er et interessant land å snakke med nettopp fordi vi står med begge beina oppi den omstillingen og er et oljeproduserende land. Det gir oss en troverdighet og en stemme som er viktig.

Hun viser også til Norges innsats for å redusere metanutslippene fra olje- og gassproduksjonen og understreker at omstillingen må ivareta energisikkerhet og skje gradvis og rettferdig.

Aasland lover ikke at Norge vil påta seg en egen meglerrolle, men framhever at Norges erfaringer gir landet en viktig stemme i det internasjonale samarbeidet.

Hvordan forene oljeleting og utfasing?

Hvordan kan Norge støtte et internasjonalt veikart og samtidig fortsette å tildele nye letetillatelser på norsk sokkel?
– Vi jobber jo hver dag for å redusere etterspørselen etter vår viktigste eksportvare, og det gjør vi med glede.
Aasland forventer at etterspørselen etter olje og gass vil falle, men mener Europa fortsatt vil trenge norske leveranser fram mot 2050, kanskje også lenger.
– Det å være en leverandør av energi gjennom det skiftet, det tror jeg er klokt av oss.

Hun viser også til at norsk produksjon gradvis vil avta etter hvert som reservene tømmes.

Jeg tok opp at Europa også etterspør fornybar energi fra Norge.
– Jeg skulle jo ønske vi kunne produsere mye mer fornybar energi i Norge.

Aasland ønsker særlig raskere utbygging av landbasert vindkraft og havvind, både for å redusere utslippene og bidra til lavere strømpriser.

Hva ønsker Norge å oppnå om utfasing på COP31?

Aasland understreker at Brasils frivillige veikart ikke er en del av de formelle forhandlingene. Hun ønsker først og fremst tydelige vedtak om utslippsreduksjoner.

Hun ønsker formuleringer som viser til «transitioning away from fossil fuels», og understreker at Norge ikke står i veien for dette. Men erkjenner at det er usikkert om de kommer med i sluttvedtaket.

Aasland ønsker også klare formuleringer om elektrifisering, fornybar energi og at Parisavtalen og vitenskapen fortsatt skal ligge til grunn for klimaarbeidet.

Etter intervjuet: Norge får «dagens fossil»

Etter at intervjuet var gjennomført, ble Norge 18. november tildelt Fossil of the Day av Cliamte Action Network med 2500 medlemmer fra sivilsamfunnet. En viktig del av begrunnelsen var at Norge støtter det internasjonale veikartet, men ikke vil utarbeide en tilsvarende nasjonal plan for olje- og gassvirksomheten. CAN kritiserte også fortsatt oljeleting i Arktis.

Spre klimavett,
del denne saken!

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*