Milliarder til verdens regnskoger

  • EMNER:
  • PUBLISERT:
    onsdag 18. nov 2026
  • AV:
    Redaksjonen
regnskog pixabay
Image by Natalia from Pixabay

Med stort norsk bidrag kan et nytt internasjonalt fond gi rundt 4 mrd. dollar i året til land som bevarer tropisk regnskog. Det jobbes nå med å avklare risikoen i prosjektet, opplyser klima- og miljøminister Sigrun Aasland til Svein Tveitdal. Han på sin side understreker at de nye midlene må komme i tillegg til dagens regnskogssatsing.

Klima- og miljøminister Sigrun Aasland under sidearrangementet om TFFF på COP31. Foto: Svein Tveitdal.

Ny støtte til regnskogen

Det var stor internasjonal oppslutning om Tropical Forest Forever Facility (TFFF) under et sidearrangement på klimatoppmøtet COP31 i Antalya mandag. Norges klima- og miljøminister Sigrun Aasland deltok sammen med ministere fra blant annet Brasil, Canada og Luxembourg.

Nyheten om at Canada vil bidra med et lån på inntil 560 millioner canadiske dollar, ble møtt med applaus.
– Det er gledelig at COP31 viser stor oppslutning til TFFF, ikke minst fra tropiske skogland og urfolksledere. Nederland, Canada og flere ledende stiftelser har annonsert nye bidrag til TFFF, og totalen er nå på ca. 8,4 milliarder dollar, sier Aasland i et skriftlig svar på mine spørsmål.

Skal lønne seg å bevare skogen

TFFF ble lansert av Brasil under COP30 i Belém i 2025. Ideen er enkel: Land som bevarer tropisk skog, skal få betalt for det.

For å finansiere ordningen skal land og private investorer stille kapital til rådighet. Pengene investeres i finansmarkedene, og overskuddet brukes til å belønne land som tar vare på skogen.

Landene må vise at de har svært lav avskoging. Målinger av skogen avgjør hvor mye de får betalt, og utbetalingene reduseres når skog går tapt.
– Som med våre bilaterale partnerskap måles dette med satellittbilder, med uavhengig vurdering av målesystemene, forklarer Aasland.

Kan få stor betydning

Dersom fondet blir fullt finansiert, er målet å kunne betale ut rundt fire milliarder dollar årlig. Ordningen kan omfatte over én milliard hektar skog i mer enn 70 land.

Til sammenligning var den internasjonale offentlige finansieringen av skogtiltak i gjennomsnitt rundt 6,1 milliarder dollar årlig i perioden 2022–25. Fondet kan dermed tilføre betydelige ressurser, forutsatt at pengene kommer i tillegg til dagens støtte.

Tropiske skoger lagrer store mengder karbon, har et rikt plante- og dyreliv og er livsgrunnlag for millioner av mennesker. Å bevare dem er derfor viktig både for klima, naturmangfold og lokalsamfunn.

Minst 20 prosent av utbetalingene fra TFFF skal gå til urfolk og lokalsamfunn. – Urfolkenes egne ledere og organisasjoner deltar i utformingen av dette. Bruken av pengene i hvert enkelt land skal bestemmes av et styre, hvor både urfolk og lokalsamfunn er representert, opplyser Aasland.

Norge med nøkkelrolle

Norge er sammen med Brasil en av de viktigste pådriverne for TFFF. Regjeringen har varslet et lån på inntil 30 milliarder kroner over ti år.

Det norske lånet er knyttet til flere betingelser. Minst ti milliarder dollar må mobiliseres innen utgangen av 2026 i den delen av fondskapitalen som skal bære størst risiko. Denne kapitalen kalles juniortransjen og skal dekke eventuelle tap før de private investorene som låner penger til fondet, rammes.

Det betyr at Norge og de andre offentlige bidragsyterne som deltar med risikobærende kapital, kan tape penger dersom fondets investeringer utvikler seg dårlig. Til gjengjeld skal denne kapitalen gjøre det mulig å tiltrekke langt større beløp fra private investorer.

Norges andel skal ikke overstige 20 prosent av juniortransjen. I tillegg må fondet ha en bærekraftig finansieringsmodell, og risikoen ved det norske lånet må være akseptabel.

Ordningen har skapt debatt i Norge. Arild Angelsen ved NMBU har advart mot risikoen ved finansieringsmodellen. Angelsen mener fondet bygger på forventninger om høy avkastning fra risikofylte obligasjoner, og at store tap kan ramme kapitalen som skal finansiere skogbevaringen.

Også Høyre og Fremskrittspartiet har stilt kritiske spørsmål til milliardlånet. De har blant annet etterlyst klarere svar om risiko, rente og fondets finansiering.

Den økonomiske usikkerheten gjelder dermed både om investeringene vil gi tilstrekkelig avkastning til skoglandene, og hvor store tap de offentlige långiverne kan bli utsatt for.
– Det jobber vi fortsatt med å avklare. Vi må finne en akseptabel risiko som både gjør at vi kan betale ut meningsfulle utbetalinger til skogland og samtidig sikre at strukturen kan motstå svingningene i finansmarkedet, sier Aasland.

Hun understreker også: – Utbetalinger vil gå ned dersom det ikke er avkastning, så TFFF kan ikke være det eneste virkemidlet for å støtte skogland framover.

Første utbetalinger tidligst i 2029

Selv om TFFF nå har fått bredere internasjonal støtte, vil det gå flere år før regnskoglandene mottar penger.
– De første utbetalingene til skogland kan trolig forventes tidligst i 2029, opplyser Aasland.

Hun understreker derfor at eksisterende tiltak for å redusere avskogingen må fortsette. Norge har blant annet annonsert resultatbaserte utbetalinger til Brasil og Indonesia, som begge har redusert avskogingen betydelig.

Må komme i tillegg til dagens støtte

Et annet viktig spørsmål er om Norges bidrag til TFFF kommer i tillegg til dagens regnskogstøtte. Den norske miljøorganisasjonen Regnskogfondet har etterlyst dette.

Aasland gir foreløpig ingen slik garanti:
– Dette må vi komme tilbake til når endelig finansieringsmodell er klar. Vi har lagt opp til at en andel tas fra klima- og skoginitiativet.

TFFF kan bli et viktig nytt virkemiddel for å bevare verdens tropiske skoger. Fire milliarder dollar årlig vil utgjøre et betydelig tilskudd til dagens internasjonale skogfinansiering.

Men det avgjørende er om fondet faktisk tilfører nye penger. Dersom bidragene til TFFF i stor grad erstatter eksisterende regnskogstøtte, blir den samlede gevinsten for skogen langt mindre. Norge bør derfor sikre at den nye satsingen ikke svekker dagens innsats mot avskoging.


Tidligere FN-direktør og BKA-veteran Svein Tveitdal rapporterer fra klimatoppmøtet i Tyrkia.

Spre klimavett,
del denne saken!

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*