Norge og «økomord»

  • EMNER:
  • PUBLISERT:
    tirsdag 17. nov 2026
  • AV:
    Redaksjonen
stop ecocide

I Belgia har straffeloven nylig fått en egen artikkel – «Le crime d’écocide» – som forbyr «bevisste handlinger eller unnlatelse av handlinger» som gir omfattende og langvarig skade på natur og miljø. Et slikt radikalt forbud trengs også i Norge, mener Janet Wiberg. Hun sitter for BKA i ledelsen av European Grandparents for Climate.

Ill. ved Janet Wiberg


Av Janet Wiberg

Ecocide betyr omfattende, alvorlig eller langvarig skade på naturen og jordas økosystemer, forårsaket av menneskelig aktivitet. Begrepet brukes om miljøødeleggelser som er så alvorlige at de truer naturens evne til å opprettholde liv, både for dagens og kommende generasjoner.

Eksempler på hva som kan regnes som ecocide kan være:

  • Omfattende ødeleggelse av regnskog og andre viktige naturområder.
  • Alvorlig forurensning av hav, jord og ferskvann.
  • Ødeleggelse av økosystemer gjennom gruvedrift og industriell virksomhet.
  • Store oljeutslipp og omfattende miljøskader fra fossil virksomhet.
  • Ødeleggelse av naturmangfold og leveområder for arter.
  • Miljøødeleggelser som følge av klimaendringer, bl.a. drevet av omfattende utslipp av klimagasser.

Ecocide er også et begrep i utvikling innen internasjonal strafferett. Målet er å gjøre de mest alvorlige miljøødeleggelsene straffbare. En mye brukt definisjon ble utarbeidet av en internasjonal ekspertgruppe i 2021: Ecocide er ulovlige eller hensynsløse handlinger som begås med kunnskap om at det er en betydelig sannsynlighet for alvorlig eller omfattende eller langvarig skade på miljøet. Målet er å kunne holde både beslutningstakere og ansvarlige virksomheter rettslig ansvarlige for alvorlige miljøødeleggelser.

Ecocide kan representere et paradigmeskifte i hvordan vi betrakter forholdet mellom økonomi, natur og samfunn:

  • Naturen får sterkere rettslig beskyttelse.
  • Økonomisk gevinst kan ikke uten videre gå foran hensynet til naturen.
  • Selskaper og beslutningstakere kan bli stilt til ansvar for alvorlige miljøødeleggelser.
  • Risikoen ved investeringer i miljøskadelig virksomhet øker.
  • Hensynet til framtidige generasjoner får større betydning.

Ecocide handler om å gjøre ødeleggelse av naturen til et spørsmål om rettslig ansvar – ikke bare et spørsmål om miljøpolitikk, økonomi eller etikk.

februar 2024 vedtok Belgias parlament en ny straffelov med ecocide som egen forbrytelse, og i april 2026 trådte loven i kraft. Den har en strafferamme inntil 20 års fengsel for enkeltpersoner og bøter på opptil 1,6 millioner euro for selskaper.

EU har også vedtatt et nytt direktiv om miljøkriminalitet (2024/1203), som krever at medlemslandene kriminaliserer særlig alvorlige miljøødeleggelser som kan sammenlignes med ecocide.

Selv om Norge ikke er EU-medlem, kan utviklingen få konsekvenser for norsk olje- og gassvirksomhet, særlig i Arktis, gjennom strengere europeiske miljøkrav, rettslig ansvar og økt risiko for investeringer i miljøskadelig virksomhet.

Det er ikke slik at den belgiske loven automatisk gjelder for norske selskaper. Men dersom flere europeiske land kriminaliserer ecocide, kan det få betydelige konsekvenser for norsk olje- og gassvirksomhet i Arktis på følgende vis.

  • Økt juridisk risiko: Alvorlige og irreversible miljøødeleggelser kan bli straffbare handlinger. Dette kan medføre større juridisk risiko og mulig straffeansvar for selskaper og beslutningstakere.
  • Økt finansiell risiko: Banker, investorer og forsikringsselskaper kan bli mer tilbakeholdne med å finansiere arktiske olje- og gassprosjekter. Kostnadene kan øke, og faren for strandede investeringer bli større.
  • Økt politisk press: Flere europeiske lands kriminalisering av ecocide kan styrke presset på Norge for å begrense oljeutvinning i sårbare arktiske områder.
  • Svekket internasjonalt omdømme: Norges dobbeltrolle som klima- og miljøforkjemper og samtidig stor olje- og gasseksportør kan bli stadig vanskeligere å forsvare internasjonalt.
  • Større aktualitet for Grunnlovens § 112: Utviklingen kan styrke diskusjonen om Norges ansvar for å beskytte natur, biologisk mangfold og kommende generasjoner mot alvorlige miljøødeleggelser.

Ecocide-lovgivning kan bidra til å flytte diskusjonen om norsk olje- og gassvirksomhet i Arktis fra et spørsmål om hvorvidt virksomheten tilfredsstiller dagens miljøkrav, til et bredere spørsmål om ansvar for risikoen for alvorlige og irreversible naturødeleggelser. Dette er særlig relevant når vi ser tre utviklingstrekk i sammenheng:

  1. EUs klimapolitikk: Redusert langsiktig behov for fossil energi.
  2. Stranded assets: Risiko for at investeringer i nye arktiske olje- og gassfelt mister sin økonomiske verdi.
  3. Ecocide: Økende rettslig anerkjennelse av at omfattende ødeleggelse av natur kan være en alvorlig forbrytelse.

Disse tre utviklingstrekkene kan forsterke hverandre, selv om de bygger på forskjellige rettslige og økonomiske mekanismer.

Et sentralt spørsmål for Norge blir derfor: Er det forsvarlig å åpne nye olje- og gassområder i Arktis når både den økonomiske risikoen og de rettslige konsekvensene av alvorlige miljøødeleggelser kan bli større i årene som kommer? Altså spørsmålet blir ikke bare om utvinningen er lønnsom, men også om den er miljømessig og etisk forsvarlig overfor kommende generasjoner.

Spre klimavett,
del denne saken!

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*