Under konferansen i Haag for European Grandparents var mange nysgjerrige på oss fra Norge: Hvordan har BKA klart å skaffe seg så mange medlemmer? Det er det ikke noe enkelt svar på. Det er seigt arbeid, først og fremst. Men i tillegg betyr det vel at vi langt på vei har lykkes i å bli en tydelig budbringer for et veldig tydelig budskap.
Vi var tre fra Norge – alle fra Bergen – som reiste til Haag, for tre intense dager med bl.a. en rekke faglige foredrag, særlig om økonomi og rolla til «Big Finance», men der det viktigste likevel var møtene, formelle og uformelle (gjerne over en kopp kaffe eller et dram seint på kveld) der vi fikk anledning til å utveksle erfaringer og snakke om våre særlige utfordringer og særtrekk.
Jeg snakka ikke med alle, selvfølgelig. Men jeg opplevde at folk ble interessert og var med på notene når jeg prøvde å få sagt noe om at vi i BKA ikke oppfatter oss som enda en miljøorganisasjon – blant mange, men at vårt fokus så tydelig som mulig ligger på barns rett til en bærekraftig framtid, og til å arve ei jord som er like rik og levende og mangfoldig som den vi sjøl overtok fra våre foreldre og besteforeldre. Det er dette nå over 11 000 medlemmer støtter opp om.
Du kan si at det ikke er mulig, og at for mye natur er ødelagt allerede. Men det er likevel dette perspektivet som er vårt særmerke, og som til syvende og sist begrunner at vi eksisterer som en egen besteforeldre-organisasjon – slik vi bestemte oss for da vi i 2012 brøt ut av Framtiden i våre hender. I praksis vil det vi driver med ofte overlappe miljøorganisasjonene, men med et annet språk og en annen innfallsvinkel. Det er det som gjør oss interessante og som åpner dørene for BKA – slik at vi kan vokse videre og bli 15 eller 20 000, kanskje enda flere!
En liten historie: For en tid tilbake traff jeg på en gammel kjenning fra studiedagene. Vi hadde ikke sett hverandre på mange år og måtte selvfølgelig fortelle hva vi driver på med som pensjonister. Hans reaksjon på mitt engasjement for Besteforeldrenes klimaaksjon var litt avmålt. «Jeg er ikke så opptatt av klima og miljø …» Nei, og det er jo greit, svarte jeg. «Men du er vel opptatt av at vi skal oppføre oss noenlunde anstendig den korte stund vi er her på jorda?»
Det er nettopp derfor BKA har tatt Grunnlovens § 112 inn i vår egen formålsparagraf: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»
Ingen av dem jeg snakka med kjente til at deres egne lands konstitusjoner har en slik miljøparagraf. Men tanken er ikke spesielt norsk. Den er universell, og er en målestokk som blir viktigere jo eldre vi blir, og jo mindre vi har igjen av vår egen tid. En av delegatene var ei fransk dame med bakgrunn som «politisk antropolog». Hun hadde bl.a. studert urfolk i det nordlige Canada. Der har det alltid vært et ansvar for lederne å se sju generasjoner fram i tid når de tar viktige politiske beslutninger.
Tanken er at mennesker som ennå ikke er født, blir berørt av det vi gjør nå. «Sju generasjoner» betyr et langt tidsperspektiv, ikke en eksakt frist man må regne seg fram til. Det stiller et enkelt, men krevende spørsmål til dagens beslutningstakere: Kan de som kommer etter oss, leve godt med følgene av valgene våre i dag?
Det er spørsmålet slik vi i Besteforeldrenes klimaaksjon også bør formulere og uavbrutt stille til våre politikere her i Norge: Kan dine barnebarns barn – og deres barn og barnebarn – leve godt med de beslutningene du i dag bidrar til? – Vi kan ikke vente at dette raskt skal få dem over på vår side i debatten. Men det KAN få dem til å tenke. Og det KAN gjøre at enda flere ser poenget med å VÆRE MED i en opinionsdannende pressgruppe som BKA. Sjøl er jeg ganske sikker på at det ER slik.
Det var i alle fall det jeg sa til mange av dem jeg snakka med i Haag, og som spurte slik at jeg blei nødt til å tenke litt nærmere gjennom det.
Tre fra BKA på Flesland 24. september, på vei til Haag og møte i European Grandparents: Halfdan Wiik (t.v.) og ekteparet Janet og Petter Wiberg.