Menneskeskapte klimaendringer setter preg på hele kloden vår. Per hode er klimagassutslippene størst fra rike land som Norge, mens landene i Himalaya er blant dem med lavest utslipp. Likevel har klimaendringene større innvirkning på liv og helse for folk i Nepal, et av verdens fattigste og minst utviklede land, enn i oljelandet Norge.
For litt siden arrangerte Norge-Nepalforeningen et åpent møte om «Climate Changes and Climate Challenges in the Himalayas» på Litteraturhuset i Oslo, med tre foredragsholdere. Det ble en interessant samling, synes Erik Bøhler, som har skrevet dette referatet. Han er barnelege og har arbeidet i regionen nesten hele sitt yrkesaktive liv. Først ved et lite misjonssykehus i Bhutan i ni år, på 80- og 90 tallet, deretter i Nepal i 17 år, fra 2002 til 2019.
Klimautfordringer i Himalaya
Av Erik Bøhler, BKA-aktivist
Ivar Jørgensen er styremedlem i ICIMOD (International Centre for Integrated Mountain Development), og har i mange år vært leder i NORADs avdeling for klima og miljø. Han fortalte fra sitt arbeid i Himalaya gjennom mer enn 40 år, der han selv har observert en gradvis forringelse av miljøet, særlig «kryosfæren» (den frosne delen av jordoverflaten). Himalaya er nå truet av smeltende isbreer, økt risiko for naturkatastrofer, mindre forutsigbart nedbørsmønster og redusert biodiversitet. Alt dette resulterer i dårligere levekår for befolkningen. Det foregår en økt utvandring av fjellfolk fra deres tradisjonelle leveområder. De flytter til storbyene og til andre land der det finnes arbeid og er lettere å leve.
Mer enn 2 milliarder mennesker lever langs elvene som har sine utspring i Himalaya. I tillegg til å kartlegge selve endringene arbeider ICIMOD med et bredt spekter av tilpasningstiltak, med bl.a. skogplanting, bærekraftig jordbruk og utvikling av regionalt samarbeid.
Miriam Jackson er isbre- og klimaforsker med bred erfaring. Hun har arbeidet i flere år for ICIMOD, og kunne fortelle at isbreene i Nepal og det øvrige Himalaya smelter stadig raskere. Hun har observert hvordan dette forårsaker først en økning, deretter en kraftig reduksjon i tilgjengelig smeltevann for jordbruket i området. Oversvømmelser kan komme plutselig og forårsake betydelige skader i flere land. Noen ganger kan ulike risikofaktorer virke sammen så hendelser som er små i utgangspunktet, får store og uoversiktlige følger. Et eksempel på dette er flommen i Melamchi-elva i Nepal i 2021. I tillegg til lokale ødeleggelser, forårsaket den store problemer for hele vannforsyningen til storbyen Katmandu.
Suraj Ghimire har forsket på sosiale konsekvenser av naturkatastrofer i Sør-Asia. Han tok sin mastergrad på sosiale følger av jordskjelvet som rammet Nepal i 2015, særlig husholdningenes sårbarhet og internasjonal arbeidsmigrasjon.
Suraj beskrev hvordan klimaendringene skjer stadig hurtigere, noe som er mest synlig i nedsmeltingen av isbreene. Han presenterte en analyse av 15 000 episoder med oversvømmelser i den delen av Sør-Asia som får sin vannforsyning fra Himalaya, gjennom de siste 50 år. Han fortalte bl.a. om innsjøen South Lhonal, som etter gradvis å ha økt i størrelse gjennom hele 48 år, plutselig sprengte seg ut i en GLOF (Glacial Lake Outburst Flood) i 2023. 77 mennesker omkom. Det er behov for tekniske varslingssystemer som kan beskytte lokalbefolkningen mot slike katastrofer, som helt klart vil bli vanligere ettersom klimaendringene fortsetter å øke.