Under COP30 i Brasil dannet 85 land en fraksjon om et “veikart” bort fra fossil energi. Ingen vedtak ble gjort, men det er grunn til å tro at initiativet kommer til å spille en rolle også under COP31 i Tyrkia. På et møte denne uka, arrangert av BKA, sa statssekretær Astrid Hoem fra KLD at Norge vil fortsette å støtte opp om veikartet.
Bakgrunn og fakta: Statssekretærens uttalelse kom på Klimahuset i Botanisk hage i Oslo, der hun var for å ta imot BKAs nye opprop for en ansvarlig klimapolitikk. Det har vært uklart hvor vi star i denne saken. Norge var med blant de 85 landene i Brasil, og deltok også på det oppfølgende møtet i Colombia. Men spørsmålet er som ofte ellers – hvor forpliktende dette vil være? Uten konkrete mål og frister blir det vanskelig å holde landene ansvarlige for gjennomføringen. Det kan gjøre det «ufarlig» for Norge å støtte veikart-prosessen, frykter Svein Tveitdal, som vil følge COP31 for Besteforeldrenes klimaaksjon.
På møtet i Klimahuset møtte statssekretær Astrid Hoem også Hanna fra Miljøagentene. Foto: Ivar Minken
Klimapolitikk og veien videre
Astrid Hoem, statssekretær Klima- og miljødepartementet
Tusen hjertelig takk for et viktig opprop og for gode appeller. Og ikke minst: Gratulerer til Besteforeldrenes klimaaksjon med 20 år som en tydelig stemme for klimaet og framtiden.
Det er særlig fire ting som er viktige for Norge når vi reiser på klimatoppmøtet.
1) Begrense overskridelsen av 1,5 grader
Vi ser nå at vi kommer til å gå over 1,5-gradersmålet. Da er det viktig at overskridelsen blir så kort og så liten som mulig. Vi må kutte utslippene så raskt at vi kan komme ned igjen til 1,5 grader.
2) Få fart på elektrifiseringen
Elektrifisering er viktig for å få til den grønne omstillingen. Derfor støtter Norge et veikart bort fra fossile brensler og presidentskapets visjon om 35 prosent elektrifisering innen 2035.
Norge er heldigvis kommet lenger enn det. Men det er viktig å få fart på elektrifiseringen i hele verden, også for å redusere etterspørselen etter fossile brensler.
3) La forskningen ligge til grunn
Forskningen er ikke på forhandlingsbordet. Den skal ligge til grunn for forhandlingene vi nå går inn i på klimatoppmøtet.
Dessverre ser vi for mange angrep på forskningen fra politikere og land. Men forskningen er grunnlaget for politikken vi skal forhandle om.
4) Kutte utslipp og øke ambisjonene
Klimatoppmøtet må bidra til utslippskutt. Vi må gjennomføre politikk i hjemlandene våre som faktisk reduserer utslippene.
Samtidig må vi heve ambisjonene. De samlede ambisjonene som er meldt inn under Parisavtalen, er ikke tilstrekkelige til å holde oppvarmingen under 1,5 grader. Derfor må vi snakke både om gjennomføring og om høyere ambisjoner framover.
Klimapolitikken her hjemme
Regjeringen har nettopp lagt fram Grønn bok. Der prøver vi å telle klimakutt på samme måte som vi teller penger i statsbudsjettet. Det er viktig at vi følger opp og forsterker innsatsen år for år.
Det siste året har vi innført klimakrav for offshorefartøy. Kravene bidrar både til omstilling i maritim sektor og til nærmere 1,7 millioner tonn i utslippskutt de neste årene.
Denne uken har vi satt minimumskrav til offentlige bygge- og anleggsplasser fra 2027. Det betyr at utslippene derfra gradvis skal kuttes i årene som kommer.
Vi er alltid ivrige etter å få innspill til hvordan vi kan kutte mer. Vi må forsterke klimapolitikken for å nå målene vi har satt oss for 2030 og 2035. Her er Besteforeldrenes klimaaksjon veldig viktig.
Håp og samarbeid
En av favorittsangene mine ble spilt i starten av møtet: en sang av Kari Bremnes. Lyktene i sangen kan symbolisere håp og lys.
I en verden med stor geopolitisk uro kan arbeidet med klimaet føles tyngre enn vi skulle ønske. Men det er lov å ha håp, også når vi ser på valgene i USA og Brasil, der Lula tok seieren.
Jeg håper dere, som jeg, tenker at det skal være fullt mulig å få det til. Vi er bare nødt til å jobbe sammen.
Tusen takk.