I dag fortsetter konferansen for European Grandparents for Climate, med over 40 deltakere fra et dusin ulike grupper og land. Vi holder til i sentrum av Haag, omgitt av historiske bygninger og gater og kanaler – i en by der trikker og busser og hærskarer av syklister har overtatt for privatbilen, som det er befriende lite å se og høre av.
Paraplyorganisasjonen European Grandparents for Climate (EGC) forsøker å gjøre besteforeldres og eldres langsiktige engasjement til en tydeligere politisk kraft på den europeiske arenaen. Nettverket er selvorganisert og partipolitisk uavhengig. EGC ble formelt lansert i Brussel i desember 2023, og går tilbake til et initiativ tatt i Paris høsten 2015, i samband med det viktige klimatoppmøtet der.
Målet er at landene skal følge opp Parisavtalen, gjennomføre EUs grønne giv og arbeide mot klimanøytralitet innen 2050 – i en omstilling som skal være sosialt rettferdig. EGC henvender seg til politikere, regjeringer og næringslivsledere, samordner kampanjer og deler kunnskap og erfaringer fra ulike land. Nettverket holdt sin første årskonferanse i Oslo august 2025, invitert av Besteforeldrenes klimaaksjon – som er den eldste og største av medlemsorganisasjonene.
Møtet i Haag er lagt opp med en serie foredrag og diskusjoner, der søkelyset blant annet blir satt på den mektige finansnæringen – «Big Finance» – som mange ser på som en av de store driverne bak klimakrisa, og der behovet er stort for større transparens og politisk styring. Den første som talte på konferansen, var Stientje van Veldhoven, minister for klima og grønn vekst i Nederland. Hun understreket betydningen av COP-prosessen og omstillingen bort fra oljeøkonomien. Hun påpekte også at Nederland har spilt en sentral rolle med etablering av «koalisjonen av villige» og under Santa Maria-møtet i april, som fokuserte på omstillingen bort fra olje, og der også Norge var representert. Et punkt hun trakk frem, var behovet for å kartlegge risikoen klimaendringene medfører for mange næringer – som når bønder i Europa opplever at gamle lån blir ansett som for risikable. Da hun ble spurt om hva besteforeldrene kan gjøre, sa van Veldhoven at de må fortsette å presse på, og at det blir opplevd som en støtte for folk som henne.
Stientje van Veldhoven, minister for klima og grønn vekst i Nederland. Foto: H Wiik
Foto: H Wiik
Syklane som det er bilde av i Haag ser ut som vanlege syklar.Dei er nok brukt som framkomstmiddel,til varetransport og nokre har også barnesete.Dei minnar om syklane me hadde i Norge for 40-50 år sidan.
Å sykla i Nederland må fungera som ein kvardagsaktivitet.Eg les på internett at ein fjerdedel av alle reiser i landet vert gjort på sykkel.Sykling er for alle – uansett alder,yrke eller klesstil.Ein syklar i vanlege klede til jobb,skule,handling eller til sosiale samankomstar.Mindre enn 10% av sykkelturane er trening, meir enn 90% er transport i Nederland.For å få dette til må mykje tilretteleggjast når det gjeld sykkelvegar,sykkelfelt i byar og omlegging av biltrafikk.Me har mykje ugjort i Norge på dette området. et hadde vore bra både for folkehelsa og klimaet om det hadde blitt gjort!
Håper det ble et godt møte i Haag. Håper også at EGC får etablert en tilfredsstillende økonomi.
Tillater meg å gjengi et av mine innspill til BKAs strategiarbeid:
Bistand til EGC
BKAs gode økonomi kan i høy grad tilskrives Norges oljeformue. Europa for øvrig har ikke hatt anledning til å bygge tilsvarende formuer. De andre landene i EGC kan derfor ikke påregne finansiering på BKAs nivå. Med det som bakgrunn bør BKA fortsette og helst øke støtten til EGC.
Med oppvekst i Nederland kan jeg bare bekrefte det Jarle skriver. Uten sykkel ville samfunnet bryte sammen. Landskapet er stort sett flat og avstandene relativt små, både i og mellom byer og tettsteder og det er sjeldent at snø og is skaper umulige forhold. Vinden derimot kan være tøff, spesielt de ekstra flate og trefattige regioner i vest og nord. 10 km imot liten kuling er krevende, man må legge seg helt flat på styret. I hjemmefylket mitt, Friesland helt i Nord kunne en på morningene og ettermiddagene se store flokker ungdommer som syklet i formasjon til og fra skolen med hyppig bytte i fronten slik at gruppen kunne overvinne motvinden. Om nødvendig med armstøtte – venstre arm til høyre skulder til personen foran. 10-15 km, i sol, regn og hagel. Det ble robuste folk av det….
Hele sykkel-systemet med sykkelstier, rettigheter og klare trafikkregler kom før bilen kom på alvor. 100 år siden var det få som hadde bil, men alle hadde sykkel. På den måten fikk sykkelen et overtak. Ikke minst i byene hvor livet var enkelt med sykkelen, raskt fram, ingen parkeringsproblemer og knapt kostnader. Sykling var ikke bare for de unge og spreke, man kunne se mange gamle på sykkel inkludert folk som brukte stokk til å gå. Og på hodet var det lue eller hatt, aldri hjelm. På seksti og syttitallet kom massebilismen. Men byene greide den aldri å ta fra syklene. Det var ikke plass og syklene hadde overtaket.
Har vært i Den Haag en del ganger, også i senere år sammen med de nederlandske Grootouders voor het Klimaat i aksjoner lignende som vi hadde foran Stortinget i Oslo eller nå i Slottsbakken. Gode minner!
Jeg ønsker gjengen i Den Haag en fortsatt god konferanse.