Folk og fisk mot olje

Wenche Cumming, leder i lokallaget av Besteforeldrenes klimaaksjon i Vesterålen, lar seg ikke skremme av det nye framstøtet for olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten. Men hun liker det dårlig! Hun mener at kampen om LoVeSe har gitt oss mye verdifull erfaring, og at argumentene mot olja fortsatt er de samme – og like aktuelle.

Bakgrunn: Lobbygruppa KonKraft (= Offshore Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, NHO og LO) foreslår i en ny rapport å åpne områder i Vestfjorden for oljevirksomhet. Saken fikk stor mediaoppmerksomhet i går, se bl.a. reportasje på nrk.no

Wenche, du har fulgt kampen mot oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja i mange år. Hva tenker du når oljenæringa nå igjen presser på?
– Jeg mister ikke nattesøvna, for å si det sånn. Dette er kjente toner. Vi har hatt slike runder med jevne og ujevne mellomrom gjennom alle årene vi kjempet mot åpning av områdene. Når oljeselskapene ønsket nye investorer, kom de med lovnader og store vyer, og brukte gjerne et bestemt område som agn. Det er det de gjør nå også. Men situasjonen er annerledes i dag. Oljevirksomhet er mindre attraktivt, mindre lukrativt og også mindre nødvendig. Europa satser på fornybar energi og på energi de selv har kontroll over.
– Men oljenæringa presiserer at det aktuelle området ligger langt fra de kystnære områdene som har vært sentrum for striden?
– Det stemmer bare ikke. Dette ligger i Vestfjorden sørvest for Røst, og er innenfor det geografiske området vi kjempet for å holde oljefritt. Det gjelder Nordland 6 og 7 og Troms 2 – altså selve Lofoten, Vesterålen og Senja. At området ligger nær eksisterende oljevirksomhet og derfor kan være billigere å koble opp, endrer ikke argumentene.
– Og hva er det viktigste argumentet?
– At dette er et helt unikt og spesielt havområde. Konsentrasjonen av plankton er enestående, og Lofoten, Vesterålen og Senja har en helt avgjørende betydning for de tidlige livsstadiene til fiskeressursene i Norskehavet og Barentshavet. En svært stor del av fisken vår har enten gytefelt her eller driver gjennom området som larver og yngel. Samtidig er dette blant områdene som er mest sårbare for oljeutslipp.
– Det var nettopp dette folk etter hvert forsto. Da kunnskapen om dette økte, snudde også opinionen – i hele Nord-Norge.

Wenche og andre aktivister på stand heime i Sortland i Vesterålen.

– Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja ble lagt ned i 2022, etter nesten 15 år, og etter at den erklærte saken som vunnet. Hva var suksessfaktoren, vil du si?
– Vi hadde en veldig stram ramme rundt aksjonen. Vi holdt oss til et geografisk avgrenset område og én sak. Vi banket inn noen få hovedpoenger: Lofoten som gyteområde for skrei, havet som matfat og ikke minst fiskeriene som næringsgrunnlag. Det var viktig å få fram at dette ikke bare handlet om miljø, men om arbeidsplasser og framtidig livsgrunnlag.
– Og erfaringene fra den kampen sitter fortsatt i befolkninga. Det var politikere som til slutt gikk ut og sa at de var lei av å bli lurt av alle de store løftene om oljevirksomhetens velsignelser.
– For oss i Besteforeldrenes klimaaksjon handler saken også om klima – i en global kontekst. Hva tenker du om et det?
– Ja, det er klart, at å åpne disse områdene for oljevirksomhet vil bety framtidige økte klimagassutslipp. Og vi ser allerede hva dette har ført til. Havet er blitt ekstremt mye varmere, og det skaper problemer for fiskeriene. Skreien liker ikke så varmt vann og trekker nordover. Også oppdrettsnæringa får mer problemer med lakselus, sykdommer og parasitter.
– Men du kan fortsatt dra ut på sjyen og komme heim med litt kokfesk?
– Ja, heldigvis. Og det finnes jo et veldig sterkt positivt perspektiv i det hele. Fiskerinæringen er Norges nest største eksportnæring etter olje og gass. Vi er mer avhengige av fiskeressursene og livet i havet enn vi har vært tidligere, fordi global oppvarming allerede gjør så store skader. Fiskerinæringa har eksistert i flere tusen år. Den skal eksistere i tusen år til. Det vet folk i Nord-Norge.
– Mens olja?
– Olja er et lite blaff i den store historien. Et blaff vi har fått mye penger ut av, ja. Men den har også gjort utrolig mye skade. Og det ser folk nå.