Statsministeren har vært rundt for å overbevise EU-landene om at Norge bør fortsette å lete etter olje i arktiske strøk, selv om EU-flertallet faktisk er imot det, og selv om det kolliderer med vedtak i FNs hovedforsamling. I en kronikk i Moss Avis forklarer BKAs lokallagsleder hvorfor norsk politikk også kan være i strid med folkeretten.
Moss Avis 17.06.2026
Folkeretten, klima og olje-Norge
Av Knut Sannem, Besteforeldrenes klimaaksjon i Moss og omegn
«Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Slik lyder Grunnlovens § 112,1. ledd. Den viktigste lovregulering vi har i Norge som beskytter klima og natur. Internasjonalt har det nylig kommet en viktig avgjørelse. En resolusjon i FN, som Norge sluttet seg til, kan og bør få konsekvenser for mange land og klimasøksmål som går for domstoler over hele verden.
Norske politikere og domstoler burde ta FN-resolusjonen med i vurderingen når de skal treffe avgjørelser i klimasøksmål. Resolusjonen ble vedtatt med stort flertall i New York, 141 mot 8.
Her er bakgrunnen. FNs internasjonale domstol (ICJ) har i lang tid behandlet spørsmålet om ansvar for klimaendringene. I juli 2025 kom avgjørelsen i form av en uttalelse. Og domstolen bruker sterke ord. «Det å ikke beskytte planeten fra klimaendringer kan være et brudd på folkeretten. En stats unnlatelse fra å gjennomføre tiltak for å beskytte klimaet, kan utgjøre en internasjonalt ulovlig handling.» ICJ fastslår at den sterke økningen av drivhuseffekten er forårsaket ene og alene av menneskelige aktiviteter.
Selv om Norge støttet FN-resolusjonen, utlyser vi likevel for olje og gassleting i 70 blokker eller deler av blokker. Herunder 38 blokker i Barentshavet, 10 blokker i Norskehavet og 22 i Nordsjøen.
Vår statsminister begrunner utlysningen av nye leteområder på følgende måte: «Regjeringen lyser i dag ut nye leteområder i TFO (Tildeling forhåndsdefinerte områder) for å videreutvikle petroleumssektoren, slik at den kan skape store verdier for felleskapet, legge grunnlag for gode arbeidsplasser over hele landet, sikre vår felles velferd og bidra til Europas energisikkerhet og trygghet.» Ikke bare regjeringen står bak dette, men et klart flertall på Stortinget.
Hvordan er det mulig å gjennomføre en stor ny satsing på å finne mer olje og gass og samtidig støtte FNs resolusjon? Fossilt brensel er den viktigste årsaken til global oppvarming. Dette fremgår bl.a. av IPPC (FNs klimapanel) mange rapporter. Alvorlig og alarmerende rapporter. FNs generalsekretær António Guterres har uttalt: «Verdens ledere må erklære unntakstilstand i sine land for å redde klimaet.»
Vi vet at havnivået stiger og at havet blir varmere. Vi vet at isbreene verden rundt smelter og at isen på Grønland og i Antarktis smelter i urovekkende hastighet. Vi vet at temperaturen stiger og målet om 1,5 grader stigning passeres om kort tid, eller er allerede passert. Vi vet at det kommer hetebølger med påfølgende skogbranner og reduserte avlinger i store deler av verden. Vi vet at det kommer mer ekstremnedbør som kan medføre store skader. Vi vet, som kanskje det mest brutale, at mange av disse endringene vil eskalere og bli irreversible. Ingen kan med sikkerhet si hvordan fremtiden blir, men vi vet med nærmest 100 % sikkerhet at mange av endringene vi ser allerede vil bli forsterket fremover. Alt dette vet dagens politikere i Norge. Politikere som har vedtatt grunnlovens § 112. Som har stilt seg bak rapportene og de sterke advarslene fra IPCC (FNs klimapanel). Som støtter avgjørelsen i IPC (FNs øverste domstol).
Likevel skal ikke vår oljevirksomhet berøres! Vi skal fortsette som før. Flertallet av politikere på Stortinget vil ikke stanse oljeletingen, og begrunnelsen er at Europa er avhengig av vår olje. Ja – i dag, men hva om 10 til 15 år når dagens leteområder faktisk kan levere olje? Grønn omstilling går fort og mange land i Europa satser stort. Hvordan kan stortingsflertallet være sikker på at Europa vil ha vår olje i 2040? Europa satser stort på grønn energi. (En satsing som ytterligere forsterkes av krigen i Iran/Midtøsten.) Hvorfor bruker vi ikke alle milliardene vi satser på oljeindustrien til omstilling til grønn energi?
Å lete etter mer olje slik situasjonen for klimaet er i dag, kan være folkerettsstridig i henhold til IPC (FNs øverste domstol). Flertallet på Stortinget synes dette er greit – ja, noen partier oppfordrer til enda mer oljeleting. Er vi i ferd med å få et flertall på Stortinget som synes det er greit at vi opptrer folkerettsstridig? Det er ulovlig. Er det slik dagens politikere vil at etterslekten skal vurdere dem?
Det er stor grunn til bekymring for fremtiden – ikke minst på vegne av våre barn og barnebarn som skal leve med de klimatiske endringene som vil komme. Hvor alvorlige endringene blir avgjøres av beslutninger politikerne tar i dag. Det står i en grell kontrast til statsministerens uttalelse ovenfor – oljeletingen skal «skape store verdier for felleskapet, legge grunnlag for gode arbeidsplasser over hele landet, sikre vår felles velferd og bidra til Europas energisikkerhet og trygghet».
Kjære statsminister – hvilke verdier, felles velferd og trygghet er du tenker skal gjelde for de som kommer etter oss i en verden hvor store deler av vårt økosystem er ødelagt?