Ofte får vi et inntrykk av at Norge står foran en alvorlig kraftkrise, med mindre det bygges ut store mengder ny fornybar energi raskt. Men dette er overdrevet, hevder Besteforeldrenes klimaaksjon. Energibehovet vårt kan dekkes enklere, uten store naturinngrep og med færre konflikter, viser en BKA-rapport: Ingen kraftkrise i Norge
Kjell H. Sivertsen er med i BKAs energigruppe og medforfatter av rapporten. – Målt per person er det norske energiforbruket allerede i verdenstoppen. Den store andelen av elkraft er dessuten svært spesiell, sier han. – Vi er vant til å bruke strøm også til oppvarmingsformål, fordi vi har hatt så mye og den har vært så billig. Men alt dette er i endring, og vi må tenke nytt. Framfor alt må vi ta innover oss at fossilfri og fornybar elektrisk energi er et knapphetsgode, som vi må bruke der det trengs mest. Mange steder kan vi bruke mindre høyverdige former for energi. Andre steder må vi bli flinkere til å velge og satse på de minst energikrevende alternativene.
Når det gjelder kraftbehovet i 2050 varierer framskrivingene fra NVE og andre instanser mye. Men alle krever store naturinngrep, og noen av dem sikrer fortsatt ikke full utfasing av fossil energi. BKAs energigruppe mener de alle ligger for høyt på forventa kraftforbruk, til dels alt for høyt, sier Kjell H. Sivertsen. – Det er fullt mulig å planlegge for ei framtid med en sterkere styring av kraftbehovet. Vi bør sette en stopper for sløsing med elkraft til massiv økning av dataanlegg, kryptofabrikker og lignende. Å begrense videre vekst i høyhastighets motorveier er også en måte å spare energi. Det vil samtidig gi en god del mindre skader på natur og landskap.
– Rapporten argumenterer for at vi i større grad skal ta i bruk grunn- og sjøvarme, eller omgivelsesvarme som dere kaller det.
– Ja, her er mulighetene store. Et flertall av norske husstander og mange bedrifter har i dag luft-til-luft-varmepumper. Dette blir enda mer effektivt når vi henter varmen fra berggrunnen og fra sjøen, og utnytter spillvarme fra industri og næringsbygg. Hvis vi systematisk bygger ut store og små omgivelsesvarme-anlegg over hele landet, vil det være en nøkkel for å unngå mange av de store naturinngrepene som følger med utbygging av ny, fornybar kraft. Omfattende energieffektivisering og sparing (ENØK) kan kutte kraftbehovet ytterligere. Totalt kan dette frigjøre minst 40 TWh elkraft som kan gå til andre formål.
– Men heller ikke dere mener altså det er mulig å komme i mål uten å bygge en del nye kraftanlegg. Hvor mye snakker vi om?
– Vi er kommet til at det vil være behov for en samla netto utbygging av ca. 21 TWh ny, fornybar kraft i 2050. Halvparten av dette kan skaffes gjennom effektivisering og modernisering av eldre vannkraftverk, som ikke innebærer så store naturinngrep. Resten vil komme fra noe mer vindkraft på land – der kommunene er med på det, samt de to store havvindanleggene som allerede er vedtatt utbygd.
– Men hvorfor, vil noen spørre, skal vi ha mer tillit til Besteforeldrenes klimaaksjon – enn til de store statlige institusjonene og utredninger som er gjort?
– Ja, det er et relevant spørsmål. Men i vår rapport har vi faktisk tatt utgangspukt i NVEs tall og framskrivinger. De har stor kompetanse på beregninger og matematiske modeller på dette feltet. Samtidig må det sies at dette handler ikke bare om regnestykker, men om hvilken samfunnsutvikling vi ser for oss. I stedet for å lage prognoser og framskrivinger som bygger på en videreføring av nåværende utvikling, vil vi i BKA vise at det er mulig å endre kurs – mot et samfunn som er smartere, som sparer ressurser, gjenbruker og resirkulerer.
– Dette er jo noe mange snakker om i dag. Når det likevel er så vanskelig å få gjennomslag for en kursendring, så har det nok flere årsaker. Kanskje er det mer spennende å bygge nytt – noe som er synlig som bautasteiner – enn det er å spare og ta vare på? Og så har vi makta knyttet til sterke interesseorganisasjoner som Fornybar Norge og en lang rekke kraftselskaper både i Norge og i utlandet. De som arbeider for effektivisering og energisparing blir små i forhold. Slike tiltak er nok også økonomisk mindre interessant – på kort sikt. Men dette kan og må vi som samfunn gjøre noe med. Det er det vi har politikk til!
Kjell H. Sivertsen er med på at rapporten fra energigruppa kan oppleves som veldig «teknisk» og litt krevende å forholde seg til. Men sammendraget og hovedpunktene bør være forståelig for de fleste, mener han. – Vi fant ingen bedre måter å gjøre det på, så lenge det dreier seg om et så krevende område som energisituasjonen i landet vårt. Det har vært et stort arbeid bare å få fram det beste tallgrunnlaget for de beregningene vi har gjort. Men jeg håper og tror at rapporten vil være med å styrke BKAs posisjon i debatten, og at den vil bli brukt. Bl.a. gjelder det jo nå å få fart i satsinga på omgivelsesvarme, i tillegg til energieffektivisering og strømsparing. Her trenger vi kanskje en egen BKA-kampanje!