– Fordi situasjonen for klimaet er prekær, og fordi utviklinga fremdeles går i feil retning, må Norge komme tilbake fra Glasgow med mer enn tomme løfter til våre barnebarn, skriver Wenche Cumming, nestleder i BKA, – i et innlegg som står i flere aviser i Nord-Norge. Vi har rett til å forvente mye fra regjeringen Støre, mener hun.
For 35 år siden, i 1987, kom Brundtland-rapporten – et gjennombrudd for tanken om internasjonalt samarbeid om klima- og miljøutfordringene. Tida for kursendring er kommet, sa Gro. Tida gikk.
I 2015 skrev Norge, i likhet med de fleste land i verden, under på Parisavtalen om å kutte klimagassutslipp; Den globale temperaturen måtte ikke øke med mer enn 1,5 grader. Etter Parisavtalen har de globale klimagassutslippene økt hvert eneste år.
Klimatoppmøtet i Glasgow nå i november blir sett på som den siste mulighet verden har til å begrense den globale oppvarminga.
For å holde seg under ei temperaturøkning på 1,5 grader, må utslippene ned med minst 40 prosent innen 2030, og mesteparten av kull, gass og olje må forbli i bakken. Men, utslippene forventes å øke med 16 prosent. Dette fordi 12 av 14 oljeproduserende land, inkludert Norge, planlegger å øke oljeproduksjonen fram mot 2030, og de vil fortsette å lete etter mer. Med dette er 1,5-gradersløpet kjørt, antakelig før 2030. Vi stiler mot to grader, og det går fort.
Valgnatta sa Jonas Gahr Støre: «Jeg så mine to barnebarn rett inn i øynene og lovet å gjøre alt som sto i min makt for å levere på klima».
Jonas Gahr Støre er nå statsminister i Norge, verdens 9. største eksportør av klimagasser. Støre har fått makt, og med makt følger ansvar, og handling.
Fordi situasjonen for klimaet er prekær, og fordi utviklinga fremdeles går i feil retning, må Norge komme tilbake fra Glasgow med mer enn tomme løfter til våre barnebarn.
