Alt henger sammen med alt, og Kirsten Limstrand i Bodø – som i mange år har vært aktiv i Besteforeldreneaksjonen og Klimavalgalliansen – er også glødende opptatt av kortreist mat og mulighetene for folk i nord til å dyrke egne grønsaker, proppfulle av vitaminer og mineraler. Nå mener hun byen må gripe muligheten etter at 9000 speidere har vist hvor raskt og enkelt et stort område kan legges til rette for ny bruk. «Smart by» med kolonihager er framtida, mener hun.
Så var speiderlandsleiren over for denne gang. Dessverre, sett fra mitt ståsted, men det måtte jo ta en slutt. Ettersom jeg leier en jordbruksparsell i Vågønes Parsellhage har jeg fått mulighet til å følge med både i leirbyggingen, i aktivitetene, og ikke minst i demonteringen og nedriving av leiren. Det er litt vemodig å sitte på Vågønes og betrakte det tomme åkerlandet. Samtidig har speidernes virksomhet gitt meg troen på at Rønvikjordene kan få bestå som spiskammer langt inn i fremtida. De små inndelte speiderkvartalene som har dannet en hel liten by med 9000 speidere fra fjern og nær, har vist vei hvordan vi i nær fremtid kan skape en ny smart bydel. En kolonihageby.
På noen uker har speiderne klart å bringe strøm, vann og avløp ut til hele speiderdistriktet på mange hundre mål. De har satt opp toaletter og innredet praktiske «småhus» med velkomstportaler, som har invitert til liv og røre mellom distriktene. Byggingen har vært gjennomført ved hjelp av øks, hammer, kniv og handsag, tau og raier. Motorsag og spiker har vært nærmest bannlyst.
På denne måten har det også vært enkelt å demontere leiren uten å etterlate for mange spor. Jordene må pløyes og såes på nytt. Det sier selv. Samtidig har speiderne bidratt til oppgradering av området for turglade bodøværinger, ettersom nye turstier er kommet til og store mengder av piggtråd og gamle ståltrådgjerder er fjernet.
Å utvikle en kolonihage i dette området synes rimelig ukomplisert når vi i de neste årene skal innrede vår smarte by. På Rønvikjordene ligger alt klart for kolonihager på speidervis. Her bør de av byens befolkning som ønsker å dyrke sin egen mat kunne få leie en jordbruksparsell på åremål. Her kan de få sette opp ei lita trehytte, á la spikertelt, som lett kan demonteres eller overlates til andre, hvis gårdslivet skulle kjennes for strevsomt. I dette nye nabolaget kan man finne nye venner, gå sammen om dugnader og fylle kroppen med frisk luft, sunn og kortreist mat og lærerikt arbeid.
I kronikken i AN torsdag 6 juli fremhever tidligere landsbruksdirektør Eivind Sommerseth tilsvarende tanker. Han understreker at denne type kolonihager har verden sett til alle tider, og at vi i dag finner dem i de fleste land, på de gamle beitemarkene rett utenfor de store bysentra. Han minner oss om at vi i mange av byene i Sentral-Europa ser en økende interesse for egen matproduksjon på parseller i nærheten av sentrum, også i Oslo. Her var de tidlig ute med å tenke smart by ved å tildele parseller på 20 – 40 kvm, med mulighet for å sette opp et lite hus med en spise- og soveplass, også med plass til redskaper.
Man får dyrket mye god mat på 20 kvm. På min lille parsell på Vågønes har jeg allerede høstet rabarbra og ruokkolasalat. Jeg henter persille, dill og gressløk flere ganger i uka. Jordbæra begynner å bli moden. Jeg kan i løpet av neste måned høste potet, gulrot, rabarbra, brokkoli, rødbeter, kålrabi og sellerirot. Det er en sosial arene hvor jeg møter trivelig jordbruksnaboer som til sammen kan bidra med viktig kunnskap og erfaring om økologisk jordbruksproduksjon. Her trives jeg godt og gleder meg hver dag til å sykle innom å kikke til avlen.
Herved utfordrer jeg Bodø Kommune til å følge opp kolonihage – saken snarest, mens vi har speiderleiren friskt i minne. Og jeg oppfordrer flere av byens befolkning til å prøve kolonilivet. Det er en herlig hobby!
Hilsen Kirsten Limstrand, aktivt medlem av Grønt Forum i Bodø, Klimavalgalliansen i Bodø, Besteforeldrenes Klimaaksjon og Vågønes Parsellhager