Aksjonene mot politisk sommel i oppfølging av dommen om Fosen-vindturbinene gjelder urfolks- og menneskeretter. Men de aktualiserer også en problemstilling som surrer i bakgrunnen og er lite avklart: at presset for økt satsing på fornybar energi lett kommer i konflikt med naturverdier og naturbaserte næringer. Og hva gjør vi da?

Energikommisjonen peker på energisparing som vår største energikilde. Det støtter vi helt og fullt, skriver BKAs styreleder og generalsekretær, i Transit magasin. Det passer sammen med kravene i den nye naturavtalen. Når kommisjonen samtidig holder fast ved at sokkelen skal elektrifiseres, er det likevel noe som skurrer – og er lite framtidsretta.

Mens mange i miljøbevegelsen snuser på kjernekraft – som en mulig løsning på dilemmaer knytt til økende elkraftbehov, er Hans Martin Seip, professor i miljøkjemi, fortsatt skeptisk. I en artikkel viser han at gamle problemer med bl.a. avfallet, ikke er løst. Faren for katastrofer i krigs- og konfliktsoner er dessuten blitt mer påtrengende.

Europas energisystem er i krise, og jakten på nye og gamle løsninger er i gang: skifergass, blå hydrogen, mer vindkraft, kullkraftverk som gjenåpnes. Dette kan forverre klima- og naturproblemene, frykter Håkon Kryvi. Han er landsstyremedlem i BKA og mener kjernekraft bør få mer oppmerksomhet som en fremtidsrettet elkraft-leverandør.

«Vil SV at mer regnskog skal forsvinne?» – spør miljøøkonom Bjart Holtsmark i et innlegg i Dagens Næringsliv i romjula. Bakgrunn er at SV har fått regjeringa med på å øke bruken av såkalt avansert biodrivstoff. Dette høres fint og tilforlaterlig ut, men er en type klimatiltak som i virkeligheten gjør mer skade enn gagn, mener Holtsmark.

Etter alle konfliktene som har vært om landbasert vindkraft, er det mange som håper havvind vil være et mer ukontroversielt alternativ, uten store naturinngrep. Men her må vi være forsiktige og gå sakte fram, mener to forskere i Bergen. Vi har begrenset kunnskap om konsekvensene, og kan få flere ubehagelige overraskelser.

Solceller på kirketak er plutselig blitt mye mer lønnsomt enn før. Det var hovedkonklusjonen på et debattmøte i Fredrikstad domkirke 6. sept, arrangert av Besteforeldrenes klimaaksjon og Kirken. Investeringen vil tjene seg opp på få år. Selv om energiprisene vil gå ned igjen, er det lite trolig at de kommer tilbake på samme lave nivå som før.

Havvind er i vinden, og av regjeringa utpekt til viktig innsatsområde. Det kan bli et nytt norsk industrieventyr, hevdes det. – Men ikke alle er like begeistra. Blant skeptikerne er naturverner og BKA-medlem Bjørn Økern på Helgeland. Det vil verken bli grønt eller bærekraftig, frykter han, men en ny trussel mot kystfolkets evigvarende naturressurser.

Bioenergi og biodrivstoff blir framstilt som en nøkkel for å løse klima- og energikrisa. Men det er en feilslutning, sier Anders Elverhøi, professor emeritus i geologi. Storskala bruk av bioenergi vil ha negative følger for biomangfoldet, arealbruken og matproduksjonen – og vil heller ikke ha de tiltenkte positive følgene for klima.

I Telemark er det strid om Norges første «hyperscale datasenter» – et gigantanlegg lagt til rette for Google, og som skal bruke 8-9 ganger så mye strøm som Skiens 55.000 innbyggere til sammen. – Dette er en verdifull ressurs, som må brukes til samfunnsviktige tjenester og ny grønn norsk industri, mener Besteforeldrene i Grenland.