Med insektspising på timeplanen

Klimautfordringen er noe som engasjerer svært mange, og i vår bydel gjør alt fra tenåringer til besteforeldre en innsats for en mer bærekraftig utvikling, forteller Åsane Tidende i en reportasje fra U. Pihl skole i Bergen som er med i Erasmus-prosjektet «Bærekraftig utvikling – hvor går Europa mot 2020». Besteforeldrenes klimaaksjon får positiv oppmerksomhet etter at lokallagsleder Thelma Kraft var på besøk. Det er mye bra kunnskap i denne gjengen, sier hun til avisen, etter å blant annet ha vært med elevene på insekt-spising. – På et eller annet tidspunkt må vi jo begynne å bruke næringskjeden på en annen måte enn i dag, ikke sant?

Les mer…

!Skriv en kommentar
">
Spre kunnskap –
del denne saken!

Blir dette framtidas hverdag?

Hvordan blir livet mitt om 30 år – i 2050? I en verden med ni milliarder mennesker, der det er 1 grad varmere enn i dag? Hvordan lever vi i Norge da? Noen glimt får du i filmen «Fuck Fossils», laget av Snøballfim i samarbeid med Thomas Cottis. I 2015 ga han ut rapporten «En framtid du ikke vil ha», – om følgene av to, tre og fire graders global oppvarming. Det kan være skremmende lesing. Men det viktige er å bruke kunnskapen til å rette søkelys på det vi må og kan gjøre for å unngå en slik utvikling, sier Cottis. – For meg er det å lage film en mulighet til å nå ut til mange flere enn de som setter seg ned og leser en tjukk trykksak!

Les mer…

!Skriv en kommentar
">
Spre kunnskap –
del denne saken!

God ferie i Europa – med tog

Lurer du på hvordan man kan reise med tog utenfor Norge – og spare miljøet for unødvendige belastninger? Da har Finn Bjørnar Lund noen gode råd til deg. Han er psykolog og aktivist i Besteforeldreaksjonen, og har gjennom livet tilbrakt mange spennende timer på skinner rundt om i Europa. For oss eldre finnes ingen bedre reisemåte, sier han. Selv om det er kan være uvant og kreve litt egeninnsats.

Les mer…

9kommentarer
">
Spre kunnskap –
del denne saken!

Klimavalg også i hverdagen

portrett BodvarParis-avtalen ble bedre enn forventet, men det skal en stor innsats til for å leve opp til det nye målet om maksimum 1,5 grader global oppvarming. Ikke bare fra alle lands myndigheter, organisasjoner, næringsliv, osv. Hver og en av oss har mulighet til å bidra – og et ansvar, mener Bodvar Sonstad fra Beitostølen. Han var en av mange besteforeldre som var med Klimatoget til Paris, der han ble styrket i sin overbevisning om at økt grasrotinnsats må til for å redde verden. Nå er han i sving med å lage det han kaller et «skjema for selvregistrering av klimaadferd» som han håper skal være til hjelp for den som ønsker å redusere sitt økologiske fotavtrykk.

Les mer…

1kommentar
Spre kunnskap –
del denne saken!

Det personlige ansvar

earth beforeGlobal oppvarming er et problem knyttet til økende ressursforbruk, økonomisk vekst og mer og lengre forflytting av varer og folk. Men dette har også en personlig og etisk side, skriver Gunnar Kvåle. Ansvaret er spesielt stort for politikere og andre ledere som vet hvilke konsekvenser fortsatte høye utslipp har, og også vet eller burde vite, hvor skeivfordelt verdens materielle goder er – fra den ene prosenten på toppen som slipper ut over hundre ganger mer enn det biosfæren kan tåle, til millioner av fattige som selv ikke bidrar til å destabilisere klimaet, men som ofte er de første til å måtte betale prisen i form av flom og tørke.

Les mer…

4kommentarer
Spre kunnskap –
del denne saken!

Med mye mindre karbonavtrykk

elbilSelv med kullkraft som kilde forurenser elbiler mye mindre enn fossilbiler. Det viser en ny rapport fra Union of Concerned Scientists. Med jevne mellomrom blir det i pressen satt fram påstander om at karbonavtrykket i realiteten er like stort som fra vanlige fossilbiler, og at det er flere skjulte faktorer som ikke blir tatt hensyn til. Studien har derfor tatt med alle utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon, inkludert utvinning av kull, olje og gass, transport til kraftverk, forbrenning i forbindelse med kraftproduksjon, linjetap i overføring, og virkningsgraden til kjøretøyet. Les mer om saken i siste nummer av Teknisk Ukeblad.

2kommentarer
Spre kunnskap –
del denne saken!

Er Dagros et klimaproblem?

dagrosHar vi for mange kyr og sauer her til lands, som slipper ut for mye drivhusgasser? Bør vi spise mindre «rødt» og mer «hvitt» kjøtt, for å bidra til reduserte utslipp fra drøvtyggermagene? Spørsmålene er vanskelige, og svarene spriker sterkt. – Først av alt har vi lyst til å understreke at debatten om drøvtyggernes rolle ikke bare kan dreie seg om klima. De står også svært sentralt i vår norske matproduksjon, sier forskerne Odd Magne Harstad fra NMBU (Universitetet for miljø- og biovitenskap)og Ola Flaten fra NIBIO (Institutt for bioøkonomi). Rundt regna halvparten av matproduksjonen i Norge er i form av mjølk og kjøtt fra småfe og storfe.

Les mer…

3kommentarer
Spre kunnskap –
del denne saken!

Verdens koseligste klimatiltak

levend elysNorge har Europas største forbruk av levende lys per innbygger. Vi bruker nesten 30 000 tonn i året, av høyst ulik kvalitet. Svanemerket opplyser at hvis alle hadde vært laget av stearin, og ikke parafin som er et oljeprodukt, ville klimagassutslippene blitt redusert like mye som ved å fjerne over 21 000 biler fra veiene. De lysene som slipper gjennom miljønåløyet, består av minst 90 prosent fornybar råvare, dvs vegetabilske oljer som ikke slipper ut ekstra CO2 ved brenning. Ikke soter de så fælt, heller. – Mørke høstkvelder blir lune og fine når du tenner lys. Bruker du svanemerka lys, gjør du i tillegg kloden en tjeneste, skriver Svanemerket.

Les mer…

Spre kunnskap –
del denne saken!