Klippe klippe –

Seip 2
Professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip, skriver for nettsida om faglige spørsmål. Han har i mange år arbeidet med forskning og formidling for Cicero Senter for klimaforskning.

Blant de mest søkte ressursene på nettsida vår er Hans Martin Seips argumentsamling om klimafornekting. Som forsker har Seip valgt å ta debatten, selv om erfaringen er nedslående. – Mange synes uimottakelige for faglige argumenter, sier han. Likevel tenker jeg det kan være nyttig å se hva vitenskapen faktisk sier – for andre.

Tar plass i det offentlige rom

– Etter å ha fulgt debatten lenge, vil jeg si at noe av det mest påfallende er hvordan de samme tingene blir gjentatt nærmest i det uendelige, uten belegg, sier Seip. – Det blir et slags ‘klippe, klippe’, som den berømte kjerringa i eventyret. Det gjelder blant annet påstanden vi ofte har hørt, om at det ikke har vært noen global temperaturøkning siden 1998. De fortsetter å påstå det, selv om det er dokumentert feil og bare blir mer og mer feil for hvert år som går. En annen favorittpåstand er at klimamodellene ikke er korrekte – som om noen skulle ha påstått at de er perfekte, eller at de skulle være klimaforskningens eneste hjelpemiddel.

– Men hva tror du driver disse folka? De har jo et veldig engasjement og gir seg aldri!
– Ja, det er påfallende, og jeg vet sannelig ikke. Det er selvfølgelig fristende å psykologisere – det er jo behagelig å bagatellisere klimakrisen – da kan man fortsette som før uten dårlig samvittighet. Men jeg tror vi kan slå fast at miljøproblemer har en tendens til å skape en polarisert debatt. Jeg var selv engasjert i forskning på sur nedbør, og vi hadde noe av det samme den gang.
– Fra utlandet vet vi at noen av de ledende skeptikerne blir finansiert av oljeindustrien. Jeg har ikke noe grunnlag for å anta at det gjelder i Norge. Noen har vel bare et ønske om å markere seg, tenker jeg. Det triste er at de tar plass i det offentlige rom, og dermed oppmerksomheten bort fra det vi bør diskutere – hvilke tiltak som er nødvendige for å redusere utslippene raskt nok. Som vi husker, prøvde de også å skape forvirring i samband med klimarettssaken sist høst, se «Pinlig fra professorer»

Mye av det som kommer fra norsk klimafornektere er importvare fra den amerikanske klimafornekter-industrien, som har hatt særlig gode tider under Donald Trump som president.
– Årene med Trump var en ren katastrofe for klima og miljø, sier Seip. En nylig gjennomgang i det kjente tidsskriftet Lancet vurderte virkningen av Trump-perioden på FNs 17 bærekraftsmål. De fant at for 14 av dem, inkludert klima, var virkningen svært negativ, for to var den noe negativ og i ett tilfelle var det liten effekt. Heldigvis har Biden tatt skritt i riktig retning, blant annet har USA igjen sluttet seg  til Paris-avtalen. Det er imidlertid fortsatt sterke krefter i USA som vil motsette seg kraftige tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Samtlige republikanerne som forsøkte å bli partiets presidentkandidat i 2016, var mer eller mindre fornektere.

Gjengangerne i debatten

Argumentsamlingen finner du her: Klimaskepsis og fornekting

Dette er de åtte hovedpåstander Hans Martin Seip erfarer går igjen::

Påstand 1: Klimaet har alltid forandret seg
Påstand 2: Det dreier seg om naturlige variasjoner, drevet av sola
Påstand 3: Temperaturstigning skyldes ikke mer CO2 i atmosfæren
Påstand 4: Det er ingen konsensus blant forskerne
Påstand 5: Klimamodellene er upålitelige
Påstand 6: Temperaturmålingene er upålitelige
Påstand 7: Det er blitt mer havis i Antarktis
Påstand 8: Det har ikke vært noen temperaturøkning siden 1998

 

Spre klimavett,
del denne saken!

6 kommentarer

  1. Terje Oseberg Askeland | 02.08.2020

    Det er tungt å argumentere mot fornektelse. Man bør ikke ha som mål å overbevise fornekteren. Målet bør være å påvirke publikum. Jeg deltar derfor aldri i diskusjoner om klima, der det bare er klimafornektere i panelet og ingen tilskuere.

  2. Bjørnhild Josefsen Nykrem | 19.08.2020

    Klima og grønn omstilling mm. har blitt eit negativt ord pga vindindustriens rasering av norsk urørt natur, den totale overkøyringa av lokal demokratiet, sjølvråderetten og ei arronganse frå våre styresmakter som saknar sidestykke. Ein kan ikkje skille miljø og natur frå kvarandre så kvar har det blitt av naturvernet ?! Det er det som kan redde kloden og klimaet ! Og det er ikkje snakk om klimafornekting det er vel meir snakk om naturvernfornekting ?!

  3. Helge Winsvold | 01.03.2021

    Min erfaring er at det er best å lytte. Ikke bruke masse argumentasjon. Det preller uansett av. Vis respekt for mennesket, de som tror på klimafornekting! Mange av påstandene Hans Martin Seip refererer er riktige, eller har noe riktig ved seg. Bekreft det! Som at trærne tar opp CO2. Eller at energien vi får fra sola er ti-tusen ganger mer enn energien vi får ved å brenne kull og olje. Ved å vise klimafornektere respekt, har vi en ørliten mulighet til å så en liten tvil hos dem, og at de stiller spørsmål tilbake. Da kan langsomt troen deres rakne.

  4. Paul T Anderson | 01.03.2021

    Blant klimarealistene er det ingen klimafornektere. Vi er enige i at klimaet forandrer seg og at vi har en global oppvarming. Teorien om at det skyldes utslipp av CO2 faller på sin egen urimelighet. Det finnes ikke fnugg av bevis for dette. CO2 er gunstig for alt planteliv på jorden og ingen trussel for menneskeheten. Klimavarslerne er for det meste fanatikere som kun godtar opplysninger fra «egen menighet». De ser helt bort fra dokumenterbare påstander fra klimarealistene. Snakk om å ha skylapper !
    Hilsen Paul T. Anderson.

  5. Hans Martin Seip | 02.03.2021

    I de snart tretti år jeg har diskutert med klimafornektere har jeg stadig fundert på hva som er riktig taktikk. De fleste av mine kolleger innen klimaforskning mener at det er bortkastet tid å diskutere med dem. Det har de nok mye rett i, men klimafornekterne er standhaftige, og hvis de ikke blir motsagt, kan de rekruttere nye tilhengere. Det er jo behagelig å tro at vi ikke har noe klimaproblem. Derfor har jeg nå og da vist at klimafornekterne tar feil på helt vesentlige punkter. Jeg mener det fremgår i innlegget jeg hadde her og i Grunnkurset som snart kommer i en oppdatert utgave: https://www.besteforeldreaksjonen.no/klimaendringer-hvor-sikre-er-vi
    For tiden har klimafornekterne ikke så mye innflytelse, men noen FRP-politikere forsøker fortsatt å så tvil om at det er dramatiske klimaendringer. Kanskje er det et større problem at enkelte økonomer sier de er enige i det naturfaglige grunnlaget, men at det blir alt for kostbart å redusere temperaturstigningen til under 2 grader. Det vil være økonomisk bedre å godta en stigning på 3 – 4 grader. Jeg har derfor utvidet avsnittet om økonomi i Grunnkurset.
    Paul T Andersons kommentar er kjent taktikk fra det hold, en del påstander fra upålitelige nettsider. Jeg tviler på om han har lest noen faglige publikasjoner om temaet. Nylig tok jeg igjen bryet med å vise at noen av de såkalte dokumenterbare påstandene fra «Klimarealistene» er feil, se innlegget «Pinlig fra professorer»: https://www.besteforeldreaksjonen.no/2020/10/pinlig-fra-professorer Jeg anbefaler han også, uten særlig håp om at rådet blir fulgt, å lese Grunnkurset, der jeg har vært nøye med dokumentasjonen. Men, som Schiller sier: «Mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves».

  6. Karsten V. Johansen | 02.03.2021

    Her er omtale av den første direkte måling av CO2-utslippenes økende strålingspådriv:
    https://newscenter.lbl.gov/2015/02/25/co2-greenhouse-effect-increase/
    Den vitenskapelige artikkelen om denne forskninga finnes tilgjengelig i sin helhet her:
    https://escholarship.org/uc/item/3428v1r6

    Tidligere har flere forskerteam direkte målt det økte strålingspådrivet fra klimagassene, første gang i 2004: https://www.researchgate.net/publication/228859866_Radiative_forcing-Measured_at_Earth's_surface-Corroborate_the_increasing_greenhouse_effect

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*