Klimatiltak og naturens mangfold

Norsk skog
Norsk naturskog - et enormt karbonlager som vi må ta vare på. Foto: H. Leffertstra

I det stille, og helt gratis, lagrer norsk natur hvert år store mengder CO2. Det kan være nesten like mye som vi slipper ut, sier Harold Leffertstra. – Det er for tida mye snakk om CCS, karbonfangst og -lagring i form av kapitalkrevende anlegg der CO2 skal pumpes ned under havbunnen og hindres i å drive opp global temperatur. – Men samtidig glemmer vi lett fotosyntesen og naturen som medhjelper!

Oppsiktsvekkende store tall
Harold Leffertstra er opprinnelig nederlender, men gjorde nordmann av seg for snart 50 år siden. Han har utdanning innen skogbruk og fornybar energi, og har arbeidet for Miljødirektoratet. Som pensjonist har han engasjert seg i Besteforeldrenes klimaaksjon, og har nå skrevet en sammenfatning for oss om det vi vet om «naturens karbonlager».

Skog og myr og fjell og hei – alt det som utgjør vår natur i hele dens mangfold – er enormt viktig også for karbonfangst og klimapolitikken. Dette har vi visst lenge, men med rapporten «Karbonlagring i norske økosystemer», fra Norsk institutt for naturforskning, har vi fått tall på det. Og det er blitt et oppsiktsvekkende tall. Karbonlageret summerer seg opp til sju milliarder tonn C eller 600 ganger karbonmengden i våre årlige CO2-utslipp fra forbrenning og industriprosesser!

Manglende karbonregnskap
– Fremdeles er det stor usikkerhet knyttet til slike tall, sier Harold Leffertstra. Men poenget er at vi er så opptatte av det vi selv kan få til – av teknisk-økonomiske løsninger – at vi overser de langt viktigere naturprosessene som har foregått i millioner av år. Dermed kan vi også lett komme til å gjøre stor skade uten å være klar over det. Et eksempel er planer om å bruke skog til produksjon av bioenergi. På meget lang sikt kan dette ha en effekt i form av mindre CO2 i atmosfæren. Men da snakker vi om hundre år og mer – før mengden karbon som fjernes ved hogst, spesielt flatehogst, og nedbrytning i skogsjorda, igjen er fanget. Det har vi ikke tid til å vente på!

– Det er også betegnende at vi nå, i forbindelse med  utbyggingen av landbasert vindkraft, ikke har noen beregninger som viser vindkraftens karbonregnskap, og hva som går tapt gjennom graving og sprenging og støping, bygging av anleggsveier, dreneringer av myr, osv.

Mye kan gjøres
Vi kan og må utvikle jord- og skogbruksformer som opprettholder og helst øker karbonlageret, og samtidig tar vare på biomangfoldet, sier Harold Leffertstra. – Heldigvis er vi på god vei til å få slutt på den ukritiske utnytting og nedbygging av torvmyr, som er det suverent tetteste karbonlager i Norges natur. Men vi må også slutte med åpenbart sterkt skadelige tiltak som flatehogst av gammelskog.

– Nedbygging av jordbruksareal er også uheldig, og gjør oss mer avhengig av avskoging og ødeleggelse av myr og våtmark i andre land som Brasil og Indonesia.

Naturen har ikke bare verdi som karbonlager, og økosystemene skal ikke bare beskyttes med tanke på deres karbonlagre, understreker Leffertstra. Tap av biomangfold og arter er en like stor trussel som klimaendringene. En årlig nedbygging på 50 km2 kan høres ut som lite i forhold til Norges landareal, men det har ført til en sterk fragmentering av naturområder. Videre fragmentering, spesielt fra veier og hytteområder er trolig den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge.

Skog eller granplantasje? For å øke naturens karbonlager må skogbruket i Norge reformeres. Foto: H. Leffertstra

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*