• EMNER:
  • PUBLISERT:
    søndag 19. okt 2014
  • AV:
    Redaksjonen

Hvorfor glemte de klima?

Solberg og Jensen

Sov en av dem? Misforstod de hverandre? Hvorfor foreslår regjeringen at bensin og diesel skal bli billigere når de også mener at skatter og avgifter skal brukes for å redusere forurensning? Foto Aftenposten

Hvordan skal man tolke en regjering som sier at økonomiske virkemidler er uhyre viktig i klimakampen, men som samtidig gjør det billigere å forurense? spør Ole Mathismoen. Aftenpostens kjente klima-journalist har ofte vært oppgitt over norske politikere og deres unnvikende holdning til «vår tids største utfordring». Nå gir han oss 15 mulige forklaringer på hvorfor nødvendige klimatiltak er uteglemt i framlegget til statsbudsjett for 2015 – med de ettertanker og motforestillinger som raskt faller ham inn. Det er fristende å tenke at regjeringen Solberg ikke tror at klimatrusselen er så farlig likevel. Men så enkelt er det nok ikke …

Hva er egentlig forklaringen?
Ole M1. Regjeringen mener at bensin og diesel er for dyrt i dag.
(Sannsynlig delforklaring, ellers ville den ikke foreslått å ikke pris-justere avgiftene, som i praksis betyr at de reduseres).

2. Regjeringen visste på forhånd at V og KrF vil kreve høyere miljøavgifter når budsjettkompromiss skal snekres. Ved å redusere på forhånd, håper man at sluttsummen blir omtrent som nå. En forsikring mot økte miljøavgifter.
(Absolutt mulig forklaring, selv om ingen vil finne på å innrømme et slikt politisk spill).

3. Regjeringen tror at billigere bensin og diesel ikke vil føre til økt bilkjøring. Folk kjører uansett bare det som er nødvendig.
(Mulig delforklaring, men strider mot all økonomisk teori om at jo billigere en ettertraktet vare eller aktivitet er, jo mer vil folk kjøpe av den).

4. Regjeringen bryr seg ikke om at økt bilkjøring fører til økte CO2-utslipp.
(Neppe. Regjeringsplattformen er tydelig på at norsk klimagassutslipp skal reduseres – til og med raskere enn de rødgrønne regjeringen gikk inn for).

5. Regjeringen skjønner ikke at økt bilkjøring fører til økte CO2-utslipp.
(Lite trolig. Regjeringens eksperter, også de i finansdepartementet, vet at jo mer olje som brennes, jo større blir utslippene).

6. Klimaminister Tine Sundtoft ble overkjørt av Siv Jensen.
(Forhåpentlig delforklaring. Det hadde vært pussig om klimaministeren ønsket økte utslipp).

7. Erna Solberg og Tine Sundtoft hadde sovnet da Siv Jensen på budsjettkonferansen fortalte at hun ville kutte én milliard i miljøavgiftene, ved å gjøre bensin og diesel billigere.
(Lite trolig, hverken Solberg eller klimaministeren er kjent for å sovne på møter).

8. Erna Solberg tenkte at fra Siv Jensens lange Frp-folk-flest-kravliste på budsjettkonferansen var dette greit å godta, fordi hun visste at Venstre uansett vil kreve retrett i Stortinget.
(Absolutt mulig delforklaring, selv om Solberg neppe vil innrømme en slik politisk kynisme).

9. Regjeringen har mistet troen på økonomiske virkemidler i klimapolitikken.
(Lite trolig. Den oppnevnte en egen grønn skattekommisjon for bare få uker siden. Og i Regjeringens «Politisk plattform» står det skrevet: «Sette ned en ny grønn skattekommisjon som skal fremme forslag om grønne skatteskift for å bidra til å nå målene i klimaforliket». I finanstalen da hun la frem budsjettforslaget sa Siv Jensen følgende om grønn skattekommisjon: «Målet er å oppnå både lavere utslipp av klimagasser, et bedre miljø og en god økonomisk utvikling».

10. Regjeringen vet økonomiske incentiver virker, både som gulrot og pisk, men er mot at staten skal styre folks forbruk i en spesiell retning. Klimavennlig adferd må være en privatsak.
(Mulig delforklaring for en del av Regjerings medlemmer, men absolutt ikke for alle).

11. Regjeringen trodde at i alt budsjettståket om CO2-fangst, regnskogvern, teknologiløft og bedre avskrivning for vindkraftinvesteringer, og Tine Sundtofts fine ord om at det grønne skiftet er i gang, ville Venstre, KrF og miljøbevegelsen overse den lille avgiftsreduksjonen.
(I så fall en grov feilvurdering).

12. Regjeringen tenkte at siden det er de rikeste som får mest i skattelette neste år, måtte den gi en liten karamell til folk flest også – og billigere bensin er jo noe noen mener folk flest er ekstremt opptatt av.
(Absolutt en mulig delforklaring).

13. Regjeringen tror likevel ikke klimatrusselen er ille.
(Lite trolig for de fleste av statsrådene. Statsministeren sa nylig til FNs hovedforsamling at «Klimaendringer utgjør en stor trussel mot menneskers helse, global matsikkerhet og økonomisk utvikling»).

14. Fremskrittspartiets mangeårige mistro til menneskeskapte klimaendringer vant frem akkurat da avgifter var oppe på budsjettkonferansen.
(Kanskje litt riktig, selv om sentrale Frp-statsråder var veldig på klimatrusselhakket da de la frem budsjettet. Siv Jensen i finanstalen: «Målet er å oppnå lavere utslipp av klimagasser» og olje og energiminister Tord Lien i en pressemelding: «Ei omfattande satsing på CO2-handtering er heilt nødvendig for å redusere utsleppa av klimagassar»).

15. Regjeringen mener at Norges bidrag til klimaendringene er så forsvinnende lite at økte utslipp fra Norges bilpark ikke er så nøye.
(Sannsynlig forklaring for flere statsråder, men strider mot «Politisk plattform». Der står det blant annet: «En ambisiøs politikk nasjonalt må bidra til å redusere utslippene globalt», «Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket».)

(Fra Aftenposten 15.10.14, gjengitt etter tillatelse fra forfatteren)

 

3kommentarer

  1. Sven Ake Bjorke | 20. okt 2014

    Regjeringen mener nok at klimatiltak er viktig – men ikke så viktige at de bør prioriteres.
    Regjeringen tror egentlig at billig fossil energi gir flere arbeidsplasser og mer velstand fordi det har vært slik de siste 50 år. Husk dette er en konservativ regjering, og da er nostalgi viktigere enn endrede realiteter. Solnedgangsindustri bør ikke være det store satsingsområdet.

    Statsministeren sier at norsk økonomi må redusere sin avhengighet av olje. Greit nok, men tydeligvis ikke viktig nok til at det kan prioriteres. I stedet øker regjeringen olje-avhengigheten. Det betyr egentlig at regjeringen foretrekker å bygge på illusjoner og hasard framfor å prioritere. Antagelig ikke lurt i lengden.

    Realitetene tilsier at norsk økonomi bør omstilles drastisk før 2030. Det er 15 år til. Vi har dårlig tid. Jo lenger vi venter med dette, jo tyngre og dyrere blir omstillingen. Massiv satsing på fornybar energi og langt mindre satsing på illusjoner og ønskedrømmer bør prioriteres nå. http://ufbutv.com/2014/08/05/over-til-fornybar-energi-na/

  2. Ola Dimmen | 21. okt 2014

    Interessant artikkel, men han gløymer dessverre det viktigaste: Pengar.
    Hvis norsk oljeproduksjon skal løne seg, kan vi ikke skattlegge utslepp av klimagassar frå bruken av olje og gass. Vi kan heller ikkje finne billegare fornybare energikjelder som utkonkurrerer olje og gass, og vi kan ikkje la 70 % av kjende olje, gass og kolreservar bli liggande. Vi kan ikkje drive leiteboring etter meir olje og gass, og vi må sjølvsagt slutte å sponse oljenæringa med gratis klimakvoter og subsidiere oljeleitinga med nær 100% dekning.
    Dette er noko av bodskapen frå oljelobbyen og årsakene til at politikerar «gløymer» klima.

  3. Steinar Høiback | 24. okt 2014

    De glemte nok ikke klimaet – men de tør ikke utfordre de krefter som er destruktive for klimaet, de tør ikke utfordre de som representerer dagens globaliserte økonomiske tenkning. Naomi Klein, Nicklas Stern, beskriver dette i sine verk – FNs klimapanel beskriver delvis også dette i sine rapporter, men det er få som i dag sier at vi må få dagens økonomiske tenkning inn i lovfastsette systemer hvis prinsipper er bærekraftige.

    Jeg kan eksemplefisere dette slik: For en tid tilbake kjøpte jeg en pakke fisk – Findus fisk. På siden av pakken sto det følgende: Fanget i nordishavet, filetert i Vietnam, pakket i Kina. Hvem er det som betaler den forurensende transporten som denne fisken er med på? Jeg er redd dette er en kostnad som skyves ut av bedriftskostnadsbildet og over på samfunnet – dette er nok hovedårsaken til at de tradisjonelle politiske partier har vondt for å gjøre noe med hovedproblemet, de frie kapitalkrefters destruktive adferd mot miljø, klima.

    Dette tror jeg Ole Mathismoen ser, dette tror jeg han gjerne vil endre. Men prøver en seg med en slik debatt stemples en ofte fort som kommunist eller det som værre er. Det går imidlertid an å se det slik: La oss redde kapitalismen som system fra dagens kapitalister ved å innføre samfunnskrav om at kapitalen skal underlegges prinsipper om bærekraftighet.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*