Storms of my grandchildren (norsk utg.)

Kunnskap om klimaendringer – etter James Hansen

2009 ga James Hansen ut boka ”Storms of my Grandchildren” med undertittel ”The truth about the coming climate catastrophe and our last chance to same humanity”. Med vennlig tillatelse fra forfatter og forlag publiserer Besteforeldreaksjonen et utvalg (ca. 100 sider) fra boka. Les den norske utgaven av Storms. Du kan også se utdrag fra bokas forord. Prof. em. i meteorologi Sigbjørn Grønås er ansvarlig for oversettelsen.

James Hansen har i mange år ledet klimaforskningen ved NASA, USA. «Stoms of my Grandchildren» skrev han da han nærmet seg 70 år. Den innholder i hovedsak tre typer stoff: kunnskap om klimaendringer basert både på egen og andres forskning, hans ideer om hvordan verden kan få kontroll med de menneskeskapte klimaendringene og fortellinger fra sitt forskerliv, spesielt vansker han har hatt med amerikanske myndigheter som har forsøkt å dempe konklusjonene han har tatt i formidling av vitenskapelige resultater.

Til sammen gir stoffet en grei innføring i fysikken om hvordan klima kan endres, observerte klimaendringer og endringer gjennom klimahistorien basert på ulike rekonstruksjoner. Jeg har ikke tatt med hans tanker om hvordan klimaproblemet kan løses.

Forskningen til Hansen er uvanlig allsidig. Den dekker målinger og analyser av dagens klimaendringer, analyser av fortidens klimaendringer og klimamodeller. Allsidigheten, sammen med grundig bakgrunn i fysikk og dynamikk, gjør han trolig til klimaforskningens største autoritet. Det blir sagt at hvis du vil vite hva de fleste klimaforskere mener, skal du lese rapportene fra IPCC, FNs klimapanel. Dersom du vil vite hva IPCC mener om ti år, les Hansen.

Han legger mest vekt på klimahistorien, der naturlige, langsiktige endringer i atmosfærens karbondioksid har gitt enorme endringer, fra en ”snøballjord” med mye is helt til ekvator, til varme perioder med tropisk vegetasjon og fauna på Svalbard. Den stabile klimatilstanden siste 7000 år, en ytterst sjelden episode i klimahistorien, ødelegges nå ved våre utslipp av drivhusgasser. Holder vi fram med utslipp som nå, etter det scenario som FNs klimapanel kaller business-as-usual, der alle reserver av fossilt drivstoff vil bli brukt, går planeten undergangen i møte.

Det kan noen ganger være skremmende å være vitne til hvor lite klimakunnskap som er til stede i norsk klimadebatt. For eksempel mangler ofte journalister bakgrunn for å stille kritiske spørsmål til politikere, som alt for lett får ”grønnvaske” klimapolitikken. Skal klimakampen vinnes, er det en forutsetning at kunnskapen om klimaendringer økes overalt. Ikke minst gjelder dette politikere, planleggere, økonomer og journalister.

Os, juni 2010

Sigbjørn Grønås